TV2s partitest: begrunnelser

Jeg tok nettopp TV2s partitest, og siden det er kjedelig å ta tester alene på hybelen, passer det seg å dele den med resten av verdensveven. Jeg går gjennom hvert spørsmål, og forteller hva jeg svarte, og hvorfor jeg svarte slik jeg gjorde.

Skalaen er slik: “Helt uenig“, “Litt uenig“, “Nøytral“, “Litt enig“, og “Helt enig“.

  1. Det er viktig for meg at Norge får en ny regjering etter stortingsvalget

    • SVAR: Litt enig
    • BEGRUNNELSE: Åpenbart, er det ikke? Som nordmenn flest er jeg keen på forandring, og jeg tror generelt mer høyreorienterte partier vil gjøre det bedre. Vi får se!
  2. Jeg mener at Norge bør bli republikk og at kongedømmet bør avskaffes
    • SVAR: Helt enig
    • BEGRUNNELSE: Et arvbart privilegiesystem burde høre fortiden til. Selv om Norges kongelige er eksemplarisk hyggelige mennesker, minner systemet om en tid da en liten gruppe enkeltpersoner hadde uproporsjonalt mye makt.For ikke å snakke om at uskyldige mennesker skal måtte betale skatt for at Sonja skal kjøpe kunst og Mette-Marit kjoler.
  3. Staten bør kunne tvinge kommuner til å slå seg sammen
    • SVAR: Nøytral
    • BEGRUNNELSE: Dette kan jeg for lite om. Generelt er jeg for et system hvor enkeltpersonen får bestemme mest mulig selv, og et system hvor man bruker ressursene effektivt. Jeg kan se økonomiske fordeler både ved store og små kommuner, så jeg vet ikke hva som er best.
  4. Det bør bli forbudt med oppdrett av pelsdyr
    • SVAR: Litt uenig
    • BEGRUNNELSE: Jeg er generelt imot forbud. Argumentasjonen mot oppdrett av pelsdyr går som regel på dyrs velferd, og at oppdrettsnæringen har en historie på å ikke behandle dyrene spesielt godt før de kler av dem pelsen. Siden vi lever i et samfunn som (stort sett) godtar tettpakkede kyllinger, slakt av griser, kyr, hest, elg og fisk – virker det som om det ikke er mord på dyr som er problemet. Snarere er problemet mishandlingen av dyrene, og dette er et problem som kan løses ved strengere og oftere (uanmeldte) kontroller.
  5. Skatten på formue bør fjernes
    • SVAR: Helt enig
    • BEGRUNNELSE: Jeg er generelt imot dobbel beskatning. Når personen har skattet på inntekten han brukte for å skaffe seg formuen, virker det unødvendig å skatte ham atter en gang. På den andre siden, om vi vil beholde statlige utgiftsnivå, vil nødvendigvis fjerning av formueskatten føre til en økning av andre skatter – skatter som vil ramme fattigere folk enn dem som har formue. Alternativene er klare: enten fjerne formueskatten og minke den offentlige velferden, eller fjerne formueskatten og øke andre skatter.
  6. Det bør bli lov å kjøpe vin og sterkøl i butikken
    • SVAR: Helt enig
    • BEGRUNNELSE: Jeg er generelt imot forbud. Så lenge begrunnelsen for forbud mot sterke alkoholholdige drikker i butikk er å svak, ser jeg ingen grunn til ikke å tillate salg av dette i butikk.
  7. Norge bør si opp EØS-avtalen, selv om vi ikke blir med i EU.
    • SVAR: Nøytral
    • BEGRUNNELSE: Dette kan jeg for lite om. EØS-avtalen har åpenbart mange økonomiske fordeler, men man ser også mange negative effekter av det nære EU-samarbeidet: snus er i ferd med å forbys over hele Europa, norske lekeplasser demonteres på grunn av altfor strenge EU-regler (barn skal nektes opplevelsen å få skrubbsår!). I tillegg, når man er med i EU, sanksjonerer en det å være med i verdens største handelsbarriere – vi holder effektivt Afrika nede i gjørma med høye tollmurer og importrestriksjoner. På den annen side: jeg antar EØS/EU er bra for handel innad i Europa. (selv om det virker unødvendig å ha en enorm organisasjon for dette, når man kunne gjort det så enkelt å bare bli enig om “frihandel mellom europeiske stater”)
  8. NRK bør fortsatt være finansiert med lisens
    • SVAR: Helt uenig
    • BEGRUNNELSE: Slik lisensordningen er i dag, er den grovt urettferdig. Alle som eier “TV, DVD/video m/tuner, satellittmottaker, dekoder, PC med TV-kort/tuner og lignende” må årlig betale 2680 kroner 56 øre til NRK. Personer som aldri ser på NRK, som bare eier TV for å se på DVD-filmer, må betale penger til statskanalen. Riktignok er statskanalen en veldig bra kanal, antakelig den beste TV-kanalen vi har i landet, men noe annet burde vi ikke forvente. Inntektene til NRK i 2012 bikket over 5 milliarder kroner. Til sammenligning tjente TV2 litt over 3 milliarder samme år.
  9. Det bør fortsatt være avgift på arv
    • SVAR: Helt uenig
    • BEGRUNNELSE: Samme som på spørsmål 5. Arveskatt er en form for dobbel beskatning. (på den annen side: når personen er død, har jo ikke ens verdslige verdier noen betydning – så hvorfor kan ikke staten bruke disse??)
  10. Staten bør fortsatt eie alle aksjene i NSB
    • SVAR: Helt uenig
    • BEGRUNNELSE: Ikke bare burde NSB privatiseres, de burde konkurranseutsettes. Det burde være fritt fram å starte togselskap.
  11. Kontantstøtten til småbarnsforeldre bør avvikles
    • SVAR: Helt enig
    • BEGRUNNELSE: For å rettferdiggjøre en pengebruk finanisert av mannen i gata, bør en ha tungtveiende argumenter. Kontantstøtten utgjør circa 850 kroner per skattebetalende nordmann, og en kan spørre seg om ikke disse pengene hadde gjort bedre nytte i lommene til den originale eieren (totalt koster kontantstøtten 3.2 milliarder kroner årlig, men tallet er synkende på grunn av utbygging av barnehageplasser).
  12. Havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen bør vernes for alltid
    • SVAR: Nøytral
    • BEGRUNNELSE: Dette kan jeg for lite om. Jeg har ikke satt meg inn i miljøspørsmålene om oljeutbyggingen, og jeg har heller ingen anelse om hvor mye dette vil påvirke norsk økonomi. På den annen side har jeg stor tro på at norsk oljeteknologi er såpass sikker og moden at en utbygging vil medføre svært liten risiko.
  13. Norge bør melde seg ut av NATO
    • SVAR: Litt uenig
    • BEGRUNNELSE: Jeg kan lite om dette (derfor “litt”), men jeg kan ikke se noen god grunn. Begrunnelsen er noe konservativ, i god Høyre-ånd: hvorfor forandre noe som ser ut til å fungere helt greit?
  14. Tempoet i utvinning av olje og gass bør halveres innen 2020
    • SVAR: Litt uenig
    • BEGRUNNELSE: For meg virker det nesten som om påstanden er synonym med “norsk levestandard bør halveres innen 2020″. Jeg har ingen interesse i å senke levestandarden, og jeg ser heller ingen gode grunner for å minke oljeutvinningen. Olja skal uansett opp.
  15. Aktiv dødshjelp bør bli tillatt
    • SVAR: Helt enig
    • BEGRUNNELSE: Folk bør bestemme over egne liv – dette innebærer også at de må få bestemme når og hvordan egne liv avsluttes.
  16. Avgiftene på alkohol bør bli vesentlig høyere enn i dag
    • SVAR: Helt uenig
    • BEGRUNNELSE: Jeg tror alkoholprisene i liten grad bestemmer drikkekulturen. Det er godt mulig høye alkoholpriser fører til et større ulovlig marked med farligere produkter (metanol!). (Dessuten er det ikke en statlig oppgave å oppdra befolkningen)
  17. Butikkene bør ha åpent når de selv ønsker det
    • SVAR: Helt enig
    • BEGRUNNELSE: Vi skal ikke lenger holde hviledagen hellig! Butikkeiere burde bestemme selv når de anser det som lønnsomt å holde butikken åpen. Om det er lønnsomt å ha nattåpent eller søndagsåpent, betyr det at det er etterspørsel – altså at det er mange som har lyst å handle på disse tidspunktene. Hvorfor skal jeg nektes å gjøre handlerunden på en søndag?
  18. Det offentlige bør i større grad kjøpe helsetjenester fra private aktører
    • SVAR: Helt enig
    • BEGRUNNELSE: Jeg mener egentlig at det offentlige ikke burde drive med helsetjenester. Det offentlige burde kun drive med det de er gode på – nemlig å drive inn penger (og politi og rettsvesen og sånn). Men om det er mer lønnsomt å kjøpe tjenester fra profesjonelle enn å gjøre det selv, så gjør det da.
  19. Jeg vil åpne for generell bevæpning av politiet
    • SVAR: Nøytral
    • BEGRUNNELSE: Dette kan jeg for lite om. Det er fordeler med begge alternativer. Om politiet klarer å gjøre jobben sin uten våpen, er det liten grunn til å gi dem våpen. Men om de gjør en dårligere jobb fordi de mangler våpen, burde de få mer tilgang på det.
  20. Det bør bli tillatt med eggdonasjon
    • SVAR: Helt enig
    • BEGRUNNELSE: Å forby eggdonasjon er å hindre kvinner i å bestemme over egen kropp.
  21. Rentefradraget for boliglån bør reduseres eller fjernes
    • SVAR: Litt enig
    • BEGRUNNELSE: Å gi rentefradrag på boliglån er negativt av to grunner. 1) Det er en vridning av markedet, og fører til unaturlig mange kjøpte boliger. 2) Det er en bonus til de som er rike nok til å kjøpe boliger – og det er disse som minst trenger et rentefradrag.
  22. Det bør bli lettere å ansette arbeidstagere midlertidig
    • SVAR: Helt enig
    • BEGRUNNELSE: En bedre flyt i arbeidsmarkedet fører til at det blir lettere å få seg jobb (en midlertidig dog!), og at det blir lettere å kvitte seg med dårligere arbeidstakere. Dette fører til økt lønnsomhet, lavere arbeidsledighet, og bedre velferd.
  23. Overføringene til landbruket bør økes
    • SVAR: Helt uenig
    • BEGRUNNELSE: En industri som trenger enorme statlige overføringer for å overleve fortjener ikke livets rett. Erfaringer fra New Zealand viser at å stoppe statlige subsidier ikke nødvendigvis betyr slutt for landbruket.
  24. Det bør bli forbudt å tigge
    • SVAR: Litt uenig
    • BEGRUNNELSE: Selv om tigging er svært plagsomt og en lite respektabel måte å tjene penger på, tror jeg ikke forbud er løsningen. Tigging eksisterer fordi det er et marked for tigging – det er en demokratisk valgt beslutning, hvor stemmeseddelen er våre lommebøker. Vi får kun slutt på tiggingen om vi bestemmer oss for at tigging er uakseptabelt.
  25. Norge bør bruke en større andel av statsbudsjettet på bistand til fattige
    • SVAR: Nøytral
    • BEGRUNNELSE: Jeg vet ikke hvor godt statlig u-hjelp faktisk hjelper.
  26. Det bør innføres en rushtidsavgift for å kjøre bil i alle storbyer
    • SVAR: Litt enig
    • BEGRUNNELSE: Rushtidavgift er en god avgift i den betydning at den rammer de som bruker veien, og ingen andre. Avgifter og kostnader bør generelt forbrukeren. Jeg er dessuten veldig glad i frisk luft og byer.
  27. Datalagringsdirektivet bør ikke være en del av norsk lov
    • SVAR: Litt uenig
    • BEGRUNNELSE: Jeg har satt meg lite inn i dette, men generelt er udiskriminert overvåking en dårlig idé. Etterforskningsmyndigheter bør ha muligheter til å overvåke risikopersoner, men datalagringsdirektivet er et tiltak som rammer alle.
  28. All inntekt over 1,5 millioner bør ha 100 prosent skatt
    • SVAR: Helt uenig
    • BEGRUNNELSE: Dette er galskap. For det første er dette konfiskering av lovlig opptjente verdier. For det andre vil det føre til masse uproduktiv virksomhet: folk vil ansette egne skatteadvokater for å finne smutthull, og masse energi vil bli brukt på lovlige finurligheter  i stedet for ekte produktiv virksomhet. Mange vil velge å flagge ut. Andre vil velge å la være å tjene så mye – med den konsekvens at produktiv virksomhet ikke finner sted. Resultatet vil bli et netto tap for staten.
  29. Alle som har barn under 18 år bør få barnetrygd, uavhengig av inntekt
    • SVAR: Helt uenig
    • BEGRUNNELSE: Hva var det med all denne forskjellsbehandlingen på folk som har barn?
  30. Private bør få bygge, drive og vedlikeholde veier
    • SVAR: Helt enig
    • BEGRUNNELSE: Hvorfor ha monopol på veibygging? Så lenge private veibyggere kan samarbeide med offentlige, er dette en selvfølge.
  31. Elever bør få undervisning i sidemål allerede på barneskolen
    • SVAR: Helt uenig
    • BEGRUNNELSE: Hvorfor komplisere ting? La heller barna lære ting de får bruk for: lesing, skriving, matematikk og samfunnsfag. Begynn heller tidligere med fremmedspråk. Man kan for eksempel begynne i tredjeklasse med tysk/fransk.
  32. Norge bør opprette lukkede asylmottak
    • SVAR: Nøytral.
    • BEGRUNNELSE: Dette kan jeg ingenting om.
  33. Velgerne bør få mer innflytelse på hvilke personer som blir valgt til Storting og kommunestyrer
    • SVAR: Litt enig
    • BEGRUNNELSE: Generelt er jeg for mer demokrati.

Resultatet ble som følger:

  1. Fremskrittspartiet
  2. Høyre
  3. Venstre

Og minst enig med SV. Dette betyr ikke nødvendigvis at jeg kommer til å stemme FrP, selvsagt.

Posted in Uncategorized | 3 Comments

“Philosophy of Science – A Very Short Introduction”

Å lese filosofi kan være morsomt – så lenge det ikke kommer i form av exphil (alle som har tatt exphil ved UiO skjønner hva jeg mener).

Å lese matematikk innebærer å absorbere masse ideer og sannheter. Det eneste som er oppe til diskusjon, er hva ideene “moralsk” skal bety – hva er den geometriske tolkningen av denne algebraiske sannheten? Uansett – når noe er bevist, er det bare nok et faktum.

Å lese filosofi er, naturlig nok, annerledes. Du har en problemstilling, og naturlig nok har du allerede en vag mening om saken – og det første du får er argumentasjon som er enig med deg. Du er fornøyd, men like etterpå får du solide argumenter mot din posisjon.

Det er en intellektuell prøvelse/øvelse, og veldig underholdende når det gjøres riktig. Likevel blir jeg alltid litt frustrert av å lese slik filosofi (filosofer skriver selvsagt ofte mer konklusivt – da de ofte har en konklusjon å formidle). Konklusjonen henger liksom i luften, men like før du skal til å gripe den, blir den spiddet av skarpe argumenter. To bøker jeg har lest har gitt meg denne typen intellektuell stimulasjon. Den første var Bertrand RusselsThe Problems of Philosophy” og den andre var, som tittelen av bloggposten henviser til, “Philosophy of Science – A Very Short Introduction“.

Boken er godt skrevet (noe som ikke er standard for bøkene i samme serie, dessverre!) – og intellektuelt stimulerende på måten beskrevet over. Anbefales.

Posted in anmeldelser | 1 Comment

“No Easy Day: The Firsthand Account of the Mission that Killed Osama bin Laden”

Jeg fullførte akkurat boken “No Easy Day: The Firsthand Account of the Mission that Killed Osama bin Laden“, skrevet av en mann med pseudonymet Mark Owen, en tidligere amerikansk spesialsoldat.

Boken tar for seg jeg-personens karriere som spesialsoldat. Han  beskriver flere oppdrag, blant dette et hvor han er med på å redde en amerikansk kaptein som holdes som gissel av somaliske pirater. Virkeligheten er brutal – piratene blir skutt av snipere så snart alle tre er synlig på samme tidspunkt. Et annet oppdrag som ble beskrevet foregikk i Irak. Da det viste seg at “de slemme” (i mangel av bedre ord) hadde barrikadert seg med sandsekker i huset de gjemte seg i, var løsningen enkel: skyte ned hele bygget med tanks.

Omtrent halvveis ute i boken får jeg-personen vite at han og flere andre er plukket ut til å ta ut Osama bin Laden. Etter et blindspor fire år tidligere, tror de fleste at dette er nok et blindspor. CIA påstår de er “100% sikre”. Planleggingen, treningen og utførelsen av oppdraget beskrives grundig – og er vanvittig spennende å lese om. bin Laden ble skutt i det han tittet ut en dør – han var ubevæpnet. Etterpå ble han skutt flere ganger i overkroppen.

På visse måter er boken brutal. Her er et par sitater:

… That night, we killed more than ten fighters and suffered no casualties.

og

Abrar al-Kuwaiti was wounded and struggling on the floor. Just as they opened fire again, his wife Bushra jumped in the way to shield him. The second burst of rounds killed both of them.

Det naive inntrykket mitt er at krig er overraskende brutalt, og at spesialsoldatene var meget bedre utrustet enn motstanderne (dette kommer veldig tydelig fram når han beskriver nattbrillene sine: de skal ha kostet 65.000 dollar!)

Veldig spennede, veldig interessant. Anbefales absolutt. Les også de negative anmeldelsene på Amazon for litt perspektiv. De er interessante, selv om jeg ikke helt kjenner meg igjen i all kritikken.

Posted in anmeldelser | Leave a comment

“Alkymisten” av Paulo Coelho

Første omslag

Jeg fullførte akkurat “Alkymisten” av Paulo Coelho. Jeg har tidligere lest tre bøker av samme forfatter, og alle disse har vært svært gode bøker. Spesielt likte jeg “Veronika vil dø”.

Jeg har forandret meg de siste 5-6 årene. I tenårene var jeg fascinert av fantasy-litteratur og trollmenn og slikt. Jeg elsket Isabel Allendes “Åndenes Hus”, for eksempel. Etterhvert ble jeg mer kritisk til alt spirituelt og “åndelig”, og jeg har vanskelig for å sympatisere med folk som bruker  uttrykk som “skjebnen”, “livsenergier” og så videre.

Det er nettopp det denne boken er full av. Forfatteren beskriver den som “symbolsk”, men det er bare en annen måte å si “bullshit” på.

Boken handler om hovedpersonens reise til Egypt. Han var en gjeter som hadde drømt at han ville finne en skatt i Egypt. På veien snakker han med vinden, med Gud, og det fortelles masse symbolske historier. Hele greia er at det ikke er mulig å forstå “verdenssjelen” med normale ord – alt må forstås symbolsk.

Jeg avslutter med noe forfatteren fortalte om i etterordet:

 En kveld, mens vi satt og pratet etter en slitsom runde med telepati, spurte jeg hvorfor alkymistenes språk var så vagt og innfløkt.

!!!! Forfatteren, Coelho, og hans læremester, som bare blir kalt “RAM”, brukes altså kveldene på telepati og alkymi.

Boken anbefales ikke, men er veldig kort.

Posted in anmeldelser | Leave a comment

Kunnskapsløst om Ayn Rand

Ayn RandJonas Bals har på nettstedet Vepsen.org skrevet en artikkel hvor han påpeker at en av forfatterne som var nevnt i Anders Behring Breiviks manifest var Ayn Rand. Videre prøver han å framstille Ayn Rand som en ond forfatter og filosof. Enten misforstår han Ayn Rands filosofi, eller så prøver han bevisst å sverte denne.

Bals skriver:

[...] Hans såkalte «manifest» og forsvarstalen i retten tyder på at han leser mye i sin ensomhet, og at han lar seg påvirke av det han leser.

Jaså? Lar han seg påvirke av det han leser. Overraskende. Og leser han i ensomhet? Er det galt?

Bals går videre, og siterer en amerikansk journalists kritikk av “Kildens Utspring”. Han skriver:

Rands bøker er dypt anti-demokratiske, elitære og amoralske.

Det er riktig at Ayn Rand ikke var noen fan av demokratiet slik mange kjenner det i dag: som et flertallsstyre. Om flertallet i dag ønsker å forby homofili, er det ikke noe problem – vi har jo demokrati. Om flertallet ønsker å sterilisere svarte mennesker, er det ikke noe problem – vi har jo demokrati. Ayn Rand var imot denne formen for demokrati, altså flertallsstyre. Hun mente at statens eneste oppgave var å beskytte innbyggerne mot overgrep og ikke noe mer.

Hva Bals mener med “elitær” er vanskelig å forstå. At bøkene er amoralske er så langt fra sannheten som det går an å komme. Et godt menneske er i Ayn Rands filosofi et hardarbeidende, rasjonelt og produktivt menneske. Det skal ikke leve for andre, men for seg selv (merk: “for seg selv” i betydningen “for sine interesser”). Bøkene forfekter riktignok ikke den moralen som er vanlig i dagens samfunn, men dette gjør dem ikke amoralske – Ayn Rand har absolutt et moralsk budskap, det er bare ikke det moralske budskapet du er vant til å høre.

Bals skriver videre:

[...] hun bygget en hel kvasifilosofi, «objektivismen», på en rå form for egoisme eller «radikal kapitalisme».

Her gjør Bals noe veldig mange Rand-kritikere gjør. Han kaller hennes filosofi for en “kvasifilosofi”,  og nekter dermed for at Rand kan kalles for en filosof. Dette er en vanlig hersketeknikk. Du er uenig med en person, og så gjør du denne personen useriøs ved å frata denne tittelen. Dictionary.coms definisjon av filosof er “a person who offers views or theories on profound questions in ethics, metaphysics, logic, and other related fields.” I følge alle vanlige ordbokdefinisjoner er Ayn Rand en filosof.

Bals skriver:

Rand politiserte narsissisme og stormannsgalskap, og kombinerte dyrkingen av superindivider som trosser massene ved hjelp av sin egen vilje med en ekstrem form for økonomisk liberalisme og voldsom anti-sosialisme.

Nei, nei, nei. Narsissisme er en ekstrem form for selvopptatthet. Selvopptatthet er ikke det samme som egoisme, eller det å handle i egeninteresse. En narsissist er oppmerksomhetssyk, en egoist (i Rands betydning av ordet) bryr seg ikke om hva andre mener.

Hva Bals mener med “superindivider” er vanskelig å si. Tydeligvis er det noe negativt. Han beskriver Rands politiske filosofi som “anti-sosialisme”. Dette er feil. Det er som å beskrive homofile som “anti-heterofile” eller Apple som “anti-Microsoft”. Ayn Rands liberalisme, laissez-faire, er egentlig ikke mer enn et politisk system hvor staten som institusjon kun består av politi, rettsvesen og forsvar – alt “det andre” er ikke statlige oppgaver i følge Rand.

Bals skriver:

[...] Whittaker Chambers, som i sin anmeldelse i det konservative tiddskriftet National Review skrev: «From almost any page of Atlas Shrugged, a voice can be heard, from painful necessity, commanding: ‘To a gas chamber – go!’» (sitert i Weiss s. 6).

Dette begynner å bli komisk. Jeg kan ikke tenke annet enn at kun en person som ikke klarer å se for seg et samfunn uten stor stat, kan ilegge slike meninger i Ayn Rands bøker. Hun avskydde alle former for kollektivisme, det å dra alle under èn kam. Hun mente hvert menneske selv måtte bevise hva de var gode for. Hvordan dette kan minne om gasskammer er uforståelig.

Videre:

For den som har fulgt terroristens forklaring i retten, og lest hans såkalte manifest, er det ikke vanskelig å finne paralleller. Terroristens ubegrensede egenkjærlighet, hans amoralske univers, kvasifilosofiske monologer og ikke minst hans apokalyptiske fremtidsscenarioer er alt sammen tankegods han må ha funnet en bekreftelse på og begrunnelse for i Rands romaner. Terroristen er fascist, ikke «objektivist». Men overgangene mellom de to er flere enn man ved første øyeblikk kanskje skulle tro.

Dette er et typisk eksempel på “hitling“, eller argumentets moderne for “ad Breivik“. Det er riktig at Breivik har lest Ayn Rand – men det har millioner av andre mennesker også gjort. Jimmy Wales, grunnleggeren av Wikipedia, er stor fan av Ayn Rand. Gjør dette ham til en ond person? (han beskriver seg sågar som en objektivist).

Bals går videre og nevner et par objektivister som er uttalte islamfiendtlige. Hva så? Dette er enkeltpersoner og enkeltmeninger. Hvordan dette kan svekke hele Ayn Rands forfatterskap er vanskelig å si.

Kritikk av Ayn Rand er greit. Men da må man også holde seg til fakta og holde seg unna hersketeknikker.

Posted in meninger, politikk, samfunn | 2 Comments

Steve Jobs-biografien

I juleferien begynte jeg å lese på Walter Isaacsons Steve Jobs-biografi. Jeg har ikke lest mange biografier tidligere (tallet kan avrundes til noe veldig lavt), og da spesielt ikke noen på over 600 sider.

2011 var året da jeg ble Apple-fanboy. I mars kjøpte jeg iPad, og jeg har gjentatte ganger etterpå påstått at den har vært mitt beste kjøp noensinne.  Jeg har lest veldig mange bøker med Kindle-appen, spilt Angry Birds, lest masse matematikk på PDF-filer, surfet og skrevet epost.

I sommer kjøpte jeg (riktignok en brukt) iPhone, og kort etterpå en (brukt) MacBook Air. Begge er produkter jeg er utrolig fornøyd med, og man kan ikke annet enn å være takknemlig for mannen som har gitt oss så mange gode produkter. Også produkter vi ikke visste vi hadde lyst på (Steve Jobs hatet markedsundersøkelser, for han mente folk ikke visste hva de ville ha).

Mange andre har skrevet om biografien, så jeg skal ikke utbrodere. Boken forteller om en mann som ikke bare er utrolig dedikert, men også har en noe spesiell personlighet. Vi blir kjent med hans “reality distortion field” og hans binære syns på virkeligheten. Ting var enten “shit” eller “perfect”. Microsoft-produkter var som regel “shit”.

Her er noen sitater fra boken:

Steve var “alternativ” og trodde i stor grad på intuisjon som veien til godt design. Han kunne se på produktprøver, og uten å begrunne hvorfor, utbryte “this is shit”. Han verdsatte likevel rasjonell tankegang:

Western rational thought is not an innate human characteristic; it is learned and is the great achievement of Western civilization.

Steve Jobs og Steve Wozniak. Wozniak var på mange måter hovedingeniøret bak Apple I og Apple II.

Han hadde spesielle spisevaner, noe som muligens forkortet livet hans betraktelig da han ble behandlet for kreft. Siden han ikke hadde sine egen lever og deler av bukspyttkjertelen hans var operert bort, klarte ikke kroppen hans å ta opp proteiner godt. Likevel insisterte han på å leve i stor grad på frukt-smoothier, epler og andre strenge veganske dietter. Ved et tilfelle sa han til sin mor:

 I’m a fruitarian and I will only eat leaves picked by virgins in the moonlight.

Denne trenger ikke forklaring:

Sometimes, to relieve stress, he would soak his feet in the toilet, a practice that was not as soothing for his colleagues.

Steve Jobs var utrolig opptatt av brukervennlighet og at produktene skulle være intuitive å forstå (hvem har vel ikke satt seg fast på en Windows-datamaskin i en eller annen bortgjemt meny?). En iPad-eier forteller om hva som skjedde da en 6-åring som (visstnok) aldri hadde sett en datamaskin før, fikk prøve en iPad:

With no instruction, and never having seen a computer before, the boy started using it intuitively. He began swiping the screen, launching apps, playing a pinball game.”Steve Jobs has designed a powerful computer that an illiterate six-year-old can use without instruction,” Noer wrote. “If that isn’t magical, I don’t know what is.”

For ikke å forgude denne (geniale) mannen for mye, her er et artig sitat:

We believe we have a moral responsibility to keep porn off the iPhone.

Dette siste sitatet eksemplifiserer veldig godt en del av Apples produktfilosofi: de vil kontrollere hele prosessen, fra fabrikkeringen til brukeropplevelsen. De vil ikke la iOS kjøre på andre mobiler, og ihvertfall ikke la deg åpne telefonen/datamaskinen/iPadden. Det samme er tilfellet med applikasjoner: apper til iPad/iPhone må godkjennes av Apple før de legges ut på App Store, og de bannlyser for eksempel pornografisk materiale og politisk ladet materiale.

"Think different" - men tenk ikke på porno!

Denne bruken av kontroll har den positive effekten at brukeropplevelsen blir enklere, mer intuitiv, og at applikasjonene på produktene fungerer bedre. Alle de som har prøvd både Windows og Mac-maskiner vet at det er mye mer venting og krasjing med Windows-maskiner. Til gjengjeld kan Windows kjøres på nesten alle maskiner, det er ingen restriksjoner på utvikling av programvare, og du kan faktisk åpne maskinen (til og med bygge den selv!)

Det er likevel nettopp kontrollen og den lukkede modellen som har gjort Apple-produktene så gode som de er. En eller annen tulling kan ikke lage virus-infiserte apper til telefonen din, og du har ikke mulighet til å ødelegge datamaskinen din (ved for eksempel å sette inn nytt minne).

Boken anbefales – spesielt for dem som tror de kan finne på å like å lese biografier. Det har jeg som nevnt ikke gjort mye av, og det frister. Kanskje blir neste biografi Albert Einstein-biografien av samme forfatter.

Posted in anmeldelser | 1 Comment

En ikke så altfor fjern framtid

Dette ble et blogginnlegg i skjønnlitterær form.

En ikke så altfor fjern framtid

Du er akkurat ferdig på jobb. Du er sliten, for dette var din andre jobb på samme dag. Du har to jobber, fordi du har bare lov å jobbe seks timer hver dag per jobb. De Som Vet Bedre har bestemt at det ikke er bra å jobbe – at jobb er noe du gjør fordi du må, fordi det må jobbes, fordi noe må stimuleres.

Dessverre er husleien din så dyr at du har sett deg nødt til å ta to jobber. Det var ikke lov å bygge hus utenfor de hellige grensene som De Som Vet Bedre har bestemt, så boligene var få.

Du hadde liten tid, for butikkene var ikke åpne så lenge. Klokken var 21:30 om kvelden, og bare noen få butikker var åpne. Du satt fremdeles på bussen; som vanlig var den forsinket. De Som Vet Bedre hadde bestemt at kveldene skulle være rolige – da skulle du sitte inne. Derfor skal alle butikker stenges ikke senere enn klokken 22:00. I helgene må du for all del ikke glemme å forberede deg til. Da er butikkene stengt: De Som Vet Bedre har bestemt at i helgen skal du hvile deg. Ikke gå ut, ikke jobbe, ikke kjøpe mat. Du skal hvile deg. Slik at du kan jobbe bedre for Fellesskapet når uken kommer.

Kanskje skriver jeg mer en annen gang.

Posted in samfunn, skjønnlitterært | 1 Comment

Hva er galt med sexkjøpforbudet?

Her stemmer Arbeiderpartiet for å kriminalisere kjøp av sex.

Jeg har tidligere skrevet om forbudet mot kjøp av sex, og gjør det igjen. Sexkjøpsloven trådte i kraft 1. januar 2009, og feirer snart 3 år. Siden den gang har prostituertes arbeidssituasjon kraftig forverret seg. Kundene krever mer (og er per definisjon kriminelle), og politiet bruker ressurser på å ta utleiere som leier ut til prostituerte (samtidig som folk blir voldtatt, skutt og drept og kjører seg i hjel – dette er prioriteringer som politiet har blitt påtvunget av politikerne).

Dermed ser vi at sexkjøpsloven ikke bare gjør de prostituertes kunder til kriminelle, men også tar ressurser fra politiet. Det finnes ekte kriminalitet der ute, hvis motarbeid må nedprioriteres på grunn av denne uloven. Dette er negative konsekvenser av loven, men hva er det prinsipielle gale med å forby kjøp av sex?

I den frie verden er vi vant med at det er helt greit å gå på butikken og kjøpe varer. Du har lyst på kjeks, du betaler til butikkeieren (som igjen har betalt til produsenten, som igjen har …), og du får kjeks. Trenger du å få håret klippet, tilbyr frisøren sine trente hender til å klippe håret – mot en pris.

Har du lyst på en massasje i Riga, er massøren mer enn villig til å hjelpe deg – mot en pris.

Plakat fra Storbritannia.

Alt dette er frivillige transaksjoner. Du har behov for noe (en tjeneste, en vare), og jeg har lyst til å hjelpe deg å få dette – mot en pris. Alt dette bygger på det faktum at vi i den frie har verden har bestemmelsesrett over egen kropp og sjel. Vi kan selg velge hva vi har lyst å hjelpe med – og selv ta betaling for hjelpen.

Så lenge jeg har lyst å hjelpe, skal jeg få lov til dette. Slik burde det også være med sex. Om jeg (eller en kvinne, for den saks skyld) har lyst å hjelpe en person med å få sex, burde jeg få lov til dette. Nå er dette effektivt forbudt.

Å tillate kjøp av sex er derfor å anerkjenne menneskets rett over egen kropp. Uten denne anerkjennelsen har vi ikke full bestemmelsesrett over egen kropp. Dette er en slippery slope: så snart vi forbyr deg å bruke kroppen til èn ting, følger raskt neste.

Posted in politikk, prostitusjon, samfunn | Leave a comment

Norske reguleringer: Tollmurer

I de siste dagene har jeg forsøkt å lage en liste over norske reguleringer og forbud. Om jeg er flink nok, vil dette resultere i en serie bloggposter hvor jeg utdyper og kritiserer noe om disse. Første post handler om toll og importrestriksjoner.

Norge er absolutt ikke det eneste landet som har omfattende tollregler – de fleste land i verden regulerer og hindrer handel med omverden i forskjellig grad. Norge og EU er kjent for høye tollsatser på import av landbruksvarer – dette for å “beskytte” eget landbruk. Vi har en sterk landbrukslobby som jobber for å overleve, naturlig nok, ved å få staten til å gjøre det vanskeligere for utenlandske konkurrenter. Skal du importere lammekjøtt, for eksempel, er tollavgiften på over 25 kr per kilo. Dette gir norske produsenter et enormt konkurransefortrinn.

Men slike importavgifter er ikke bra: Ja, norsk landbruk selger mer, men utenlandsk landbruk gjør ikke det. Ta et eksempel: Produsent A befinner seg i Norge, og produsent B i utlandet. Om de begge produserer like godt kjøtt like effektivt, har det ikke noe å si hvem vi velger å handle fra, men på grunn av importavgifter velger vi å handle fra produsent A.  Dette er først og fremst urettferdig overfor B: produsent A belønnes fordi han er norsk! Aner jeg nasjonalisme? La oss nå si at produsent B er noe mer effektiv enn produsent A. Siden tollavgiften er så høy, vil man likevel velge å kjøpe produsent As kjøtt. Hva er konsekvensen? Jo, arbeidskraft som ikke er effektiv får overleve, mens den effektive produsenten ikke får selge. Dermed blir ressurser (les: dine penger!) brukt på å holde en ineffektiv produsent i live. Kun fordi han er norsk! Aner jeg nasjonalisme?

Dermed ser vi at importavgifter oppfordrer til dårlig ressursbruk, og gjør oss alle fattigere. Du får dyrere kjøtt fordi den ineffektive produsent A har politikerbestemte fordeler overfor effektive produsent B.

Og hva er begrunnelsen? “Beholde norsk landbruk”, “skape arbeidsplasser”, og så videre.  Men er det ikke bedre om disse bøndene jobbet med ekte verdiskapning i stedet for å sløse ressurser ved å prøve å dyrke mat i kalde, regntunge Norge?  Det er nok av jobber som trenges: sykepleiere, ingeniører, søppeltømmere… Hvilken nasjonalromantiker med samvittigheten på rett plass kan stå passivt og se på at vi sløser norske ressurser på grunn av importregler?

Dessverre er importavgifter noe den enkelte innbygger ikke merker på kroppen, annet enn ved høyere priser enn det vi kunne hatt. Man merker ikke det man ikke har. Noe man merker derimot, er reglene som rammer enkeltpersoner. Du har for eksempel kun lov å ta med inntil 3 liter vin tollfritt inn i Norge.  Du kan ta med inntil 27 liter vin, men da må du betale 55 kroner ekstra i tollavgift per flaske. Du kan kun ta med deg 200 sigaretter, og tar du med deg mer enn dette, må du betale 270 kr i avgifter pr 100 stk. Tar du med mer enn 400 sigaretter har du brutt norsk lov.

De fleste varer du som privatperson kjøper fra utlandet er tollfrie, men handler du for eksempel gardiner må du betale toll på disse. Sitat toll.no:

“[...] men kjøper du klær, tekstiler eller næringsmidler, for eksempel håndklær, sengetøy, gardiner og lignende, må du som regel betale toll.”

Disse avgiftene hindrer effektiv ressursbruk fordi norskproduserte produkter favoriseres. Konsekvensene er at varene blir dyrere enn de trenger å være, og at du sitter igjen med mindre penger.

Et tragisk eksempel på effektene av importavgifter er Afrikas fattigdom. EU har enorme avgifter på import av landbruksprodukter, noe som effektivt gjør at Afrika ikke har mulighet til å selge korn til Europa (roser derimot, som ikke produseres i Europa, får de lov til å selge). Hadde afrikanske bønder hatt mulighet til å konkurrere på like vilkår som europeiske bønder, ville ineffektive europeiske bønder blitt utkonkurrert – og resultatet ville vært at vi brukte ressursene mer effektivt. Det vil si mindre sløsing av ressurser.

Vi har frihandel mellom Oslo og Bergen? Hvorfor ikke tillate frihandel mellom Oslo og Bangkok? 

Posted in politikk | 3 Comments

Anonymitet

Dette innlegget ble sendt til Avisa Nordland den 9. august 2011.

“Anonymitet

Dag O. Johansen skriver i AN den 9. august at avisene burde nekte anonyme skribenter adgang til debattplassene. Etter Utøya-tragedien har det kommet på moten å legge skylden på anonyme nettdebattanter – anonymitet skal visstnok gjøre det enklere å være åpent rasistisk.

Dette er en skummel tankegang. Problemet – altså menneskene med fordommer – forsvinner ikke. Når de ikke tidligere postet under fullt navn, hvorfor vil de nå gjøre det? Man vil sikkert bli kvitt fremmedfiendtlige ytringer fra aviser og andre debattfora med en slik politikk, men det er ingen grunn til å tro at grumset slutter å eksistere. Tvert om – da blir gærninger tvunget til å leve i sin egen boble uten å få verbal motstand fra fornuftige mennesker.

Man sloss ikke rasisme og fremmedfiendtlighet med utestenging, men med fornuftig og rasjonell debatt.”

Posted in meninger | 2 Comments