Å lese filosofi kan være morsomt – så lenge det ikke kommer i form av exphil (alle som har tatt exphil ved UiO skjønner hva jeg mener).

Å lese matematikk innebærer å absorbere masse ideer og sannheter. Det eneste som er oppe til diskusjon, er hva ideene “moralsk” skal bety – hva er den geometriske tolkningen av denne algebraiske sannheten? Uansett – når noe er bevist, er det bare nok et faktum.

Å lese filosofi er, naturlig nok, annerledes. Du har en problemstilling, og naturlig nok har du allerede en vag mening om saken – og det første du får er argumentasjon som er enig med deg. Du er fornøyd, men like etterpå får du solide argumenter mot din posisjon.

Det er en intellektuell prøvelse/øvelse, og veldig underholdende når det gjøres riktig. Likevel blir jeg alltid litt frustrert av å lese slik filosofi (filosofer skriver selvsagt ofte mer konklusivt – da de ofte har en konklusjon å formidle). Konklusjonen henger liksom i luften, men like før du skal til å gripe den, blir den spiddet av skarpe argumenter. To bøker jeg har lest har gitt meg denne typen intellektuell stimulasjon. Den første var Bertrand Russels “The Problems of Philosophy” og den andre var, som tittelen av bloggposten henviser til, “Philosophy of Science – A Very Short Introduction“.

Boken er godt skrevet (noe som ikke er standard for bøkene i samme serie, dessverre!) – og intellektuelt stimulerende på måten beskrevet over. Anbefales.

Jeg fullførte akkurat boken “No Easy Day: The Firsthand Account of the Mission that Killed Osama bin Laden“, skrevet av en mann med pseudonymet Mark Owen, en tidligere amerikansk spesialsoldat.

Boken tar for seg jeg-personens karriere som spesialsoldat. Han  beskriver flere oppdrag, blant dette et hvor han er med på å redde en amerikansk kaptein som holdes som gissel av somaliske pirater. Virkeligheten er brutal – piratene blir skutt av snipere så snart alle tre er synlig på samme tidspunkt. Et annet oppdrag som ble beskrevet foregikk i Irak. Da det viste seg at “de slemme” (i mangel av bedre ord) hadde barrikadert seg med sandsekker i huset de gjemte seg i, var løsningen enkel: skyte ned hele bygget med tanks.

Omtrent halvveis ute i boken får jeg-personen vite at han og flere andre er plukket ut til å ta ut Osama bin Laden. Etter et blindspor fire år tidligere, tror de fleste at dette er nok et blindspor. CIA påstår de er “100% sikre”. Planleggingen, treningen og utførelsen av oppdraget beskrives grundig – og er vanvittig spennende å lese om. bin Laden ble skutt i det han tittet ut en dør – han var ubevæpnet. Etterpå ble han skutt flere ganger i overkroppen.

På visse måter er boken brutal. Her er et par sitater:

… That night, we killed more than ten fighters and suffered no casualties.

og

Abrar al-Kuwaiti was wounded and struggling on the floor. Just as they opened fire again, his wife Bushra jumped in the way to shield him. The second burst of rounds killed both of them.

Det naive inntrykket mitt er at krig er overraskende brutalt, og at spesialsoldatene var meget bedre utrustet enn motstanderne (dette kommer veldig tydelig fram når han beskriver nattbrillene sine: de skal ha kostet 65.000 dollar!)

Veldig spennede, veldig interessant. Anbefales absolutt. Les også de negative anmeldelsene på Amazon for litt perspektiv. De er interessante, selv om jeg ikke helt kjenner meg igjen i all kritikken.

Første omslag

Jeg fullførte akkurat “Alkymisten” av Paulo Coelho. Jeg har tidligere lest tre bøker av samme forfatter, og alle disse har vært svært gode bøker. Spesielt likte jeg “Veronika vil dø”.

Jeg har forandret meg de siste 5-6 årene. I tenårene var jeg fascinert av fantasy-litteratur og trollmenn og slikt. Jeg elsket Isabel Allendes “Åndenes Hus”, for eksempel. Etterhvert ble jeg mer kritisk til alt spirituelt og “åndelig”, og jeg har vanskelig for å sympatisere med folk som bruker  uttrykk som “skjebnen”, “livsenergier” og så videre.

Det er nettopp det denne boken er full av. Forfatteren beskriver den som “symbolsk”, men det er bare en annen måte å si “bullshit” på.

Boken handler om hovedpersonens reise til Egypt. Han var en gjeter som hadde drømt at han ville finne en skatt i Egypt. På veien snakker han med vinden, med Gud, og det fortelles masse symbolske historier. Hele greia er at det ikke er mulig å forstå “verdenssjelen” med normale ord – alt må forstås symbolsk.

Jeg avslutter med noe forfatteren fortalte om i etterordet:

 En kveld, mens vi satt og pratet etter en slitsom runde med telepati, spurte jeg hvorfor alkymistenes språk var så vagt og innfløkt.

!!!! Forfatteren, Coelho, og hans læremester, som bare blir kalt “RAM”, brukes altså kveldene på telepati og alkymi.

Boken anbefales ikke, men er veldig kort.

I juleferien begynte jeg å lese på Walter Isaacsons Steve Jobs-biografi. Jeg har ikke lest mange biografier tidligere (tallet kan avrundes til noe veldig lavt), og da spesielt ikke noen på over 600 sider.

2011 var året da jeg ble Apple-fanboy. I mars kjøpte jeg iPad, og jeg har gjentatte ganger etterpå påstått at den har vært mitt beste kjøp noensinne.  Jeg har lest veldig mange bøker med Kindle-appen, spilt Angry Birds, lest masse matematikk på PDF-filer, surfet og skrevet epost.

I sommer kjøpte jeg (riktignok en brukt) iPhone, og kort etterpå en (brukt) MacBook Air. Begge er produkter jeg er utrolig fornøyd med, og man kan ikke annet enn å være takknemlig for mannen som har gitt oss så mange gode produkter. Også produkter vi ikke visste vi hadde lyst på (Steve Jobs hatet markedsundersøkelser, for han mente folk ikke visste hva de ville ha).

Mange andre har skrevet om biografien, så jeg skal ikke utbrodere. Boken forteller om en mann som ikke bare er utrolig dedikert, men også har en noe spesiell personlighet. Vi blir kjent med hans “reality distortion field” og hans binære syns på virkeligheten. Ting var enten “shit” eller “perfect”. Microsoft-produkter var som regel “shit”.

Her er noen sitater fra boken:

Steve var “alternativ” og trodde i stor grad på intuisjon som veien til godt design. Han kunne se på produktprøver, og uten å begrunne hvorfor, utbryte “this is shit”. Han verdsatte likevel rasjonell tankegang:

Western rational thought is not an innate human characteristic; it is learned and is the great achievement of Western civilization.

Steve Jobs og Steve Wozniak. Wozniak var på mange måter hovedingeniøret bak Apple I og Apple II.

Han hadde spesielle spisevaner, noe som muligens forkortet livet hans betraktelig da han ble behandlet for kreft. Siden han ikke hadde sine egen lever og deler av bukspyttkjertelen hans var operert bort, klarte ikke kroppen hans å ta opp proteiner godt. Likevel insisterte han på å leve i stor grad på frukt-smoothier, epler og andre strenge veganske dietter. Ved et tilfelle sa han til sin mor:

 I’m a fruitarian and I will only eat leaves picked by virgins in the moonlight.

Denne trenger ikke forklaring:

Sometimes, to relieve stress, he would soak his feet in the toilet, a practice that was not as soothing for his colleagues.

Steve Jobs var utrolig opptatt av brukervennlighet og at produktene skulle være intuitive å forstå (hvem har vel ikke satt seg fast på en Windows-datamaskin i en eller annen bortgjemt meny?). En iPad-eier forteller om hva som skjedde da en 6-åring som (visstnok) aldri hadde sett en datamaskin før, fikk prøve en iPad:

With no instruction, and never having seen a computer before, the boy started using it intuitively. He began swiping the screen, launching apps, playing a pinball game.”Steve Jobs has designed a powerful computer that an illiterate six-year-old can use without instruction,” Noer wrote. “If that isn’t magical, I don’t know what is.”

For ikke å forgude denne (geniale) mannen for mye, her er et artig sitat:

We believe we have a moral responsibility to keep porn off the iPhone.

Dette siste sitatet eksemplifiserer veldig godt en del av Apples produktfilosofi: de vil kontrollere hele prosessen, fra fabrikkeringen til brukeropplevelsen. De vil ikke la iOS kjøre på andre mobiler, og ihvertfall ikke la deg åpne telefonen/datamaskinen/iPadden. Det samme er tilfellet med applikasjoner: apper til iPad/iPhone må godkjennes av Apple før de legges ut på App Store, og de bannlyser for eksempel pornografisk materiale og politisk ladet materiale.

"Think different" - men tenk ikke på porno!

Denne bruken av kontroll har den positive effekten at brukeropplevelsen blir enklere, mer intuitiv, og at applikasjonene på produktene fungerer bedre. Alle de som har prøvd både Windows og Mac-maskiner vet at det er mye mer venting og krasjing med Windows-maskiner. Til gjengjeld kan Windows kjøres på nesten alle maskiner, det er ingen restriksjoner på utvikling av programvare, og du kan faktisk åpne maskinen (til og med bygge den selv!)

Det er likevel nettopp kontrollen og den lukkede modellen som har gjort Apple-produktene så gode som de er. En eller annen tulling kan ikke lage virus-infiserte apper til telefonen din, og du har ikke mulighet til å ødelegge datamaskinen din (ved for eksempel å sette inn nytt minne).

Boken anbefales – spesielt for dem som tror de kan finne på å like å lese biografier. Det har jeg som nevnt ikke gjort mye av, og det frister. Kanskje blir neste biografi Albert Einstein-biografien av samme forfatter.

I skrivende tidspunkt er jeg på bilferie med venner (blant annet Thomas, og Ole Martin), og da får man naturlig nok mye tid til å lese bøker i baksetet. Etter et besøk på Barnes & Nobles fant jeg boken Freakonomics, skrevet av Steven Levitt og Stephen Dubner. Jeg hadde hørt lovord om boken, så jeg kjøpte den.

Tittelen på boken kan være noe misvisende, ettersom den ikke handler om økonomi slik man vanligvis tenker på faget: valutaer, bailouts, BNP og tilbud/etterspørsel. I stedet tar den opp mer jordnære temaer (ordvalget er diskuterbart): førstekapitlet heter “what do schoolteachers and sumo wrestlers have in common?” (se nederst i bloggposten om du ikke liker spoilere) Kapitteltitlene gir en rimelig klar indikasjon på hva boken handler om (å liste kapitteltitlene vil også spare meg for noen ord):

1. What do schoolteachers and sumo wrestlers have in common?
2. How is the Ku Klux Klan like a group of real estate agents?
3. Why do drug dealers still live with their moms?
4. Where have all the criminals gone?
5. What makes a perfect parent?
6. Perfect parenting, part II

Boken tar opp disse problemene med en økonoms øyne. Man antar at mennesker handler ut fra insentiver og egeninteresser, og vi ser på statistikk. Legalisering av abort fører til mindre kriminalitetet, svarte gir helt andre navn til sine barn enn hvite, å selge narkotika er ikke lønnsomt.

La deg ikke skremme av tittelen. Boken inneholder ingen utregninger, men er spekket av underholdende statistikk og enda morsommere argumentasjon (som sannsynligvis er riktig!). Anbefales. Den har også en oppfølger, Superfreakonomics, som jeg kommer til å lese etterhvert.

(Sumobrytere og lærere jukser begge på resultater. )