Kunnskapsløst om Ayn Rand

Ayn RandJonas Bals har på nettstedet Vepsen.org skrevet en artikkel hvor han påpeker at en av forfatterne som var nevnt i Anders Behring Breiviks manifest var Ayn Rand. Videre prøver han å framstille Ayn Rand som en ond forfatter og filosof. Enten misforstår han Ayn Rands filosofi, eller så prøver han bevisst å sverte denne.

Bals skriver:

[...] Hans såkalte «manifest» og forsvarstalen i retten tyder på at han leser mye i sin ensomhet, og at han lar seg påvirke av det han leser.

Jaså? Lar han seg påvirke av det han leser. Overraskende. Og leser han i ensomhet? Er det galt?

Bals går videre, og siterer en amerikansk journalists kritikk av “Kildens Utspring”. Han skriver:

Rands bøker er dypt anti-demokratiske, elitære og amoralske.

Det er riktig at Ayn Rand ikke var noen fan av demokratiet slik mange kjenner det i dag: som et flertallsstyre. Om flertallet i dag ønsker å forby homofili, er det ikke noe problem – vi har jo demokrati. Om flertallet ønsker å sterilisere svarte mennesker, er det ikke noe problem – vi har jo demokrati. Ayn Rand var imot denne formen for demokrati, altså flertallsstyre. Hun mente at statens eneste oppgave var å beskytte innbyggerne mot overgrep og ikke noe mer.

Hva Bals mener med “elitær” er vanskelig å forstå. At bøkene er amoralske er så langt fra sannheten som det går an å komme. Et godt menneske er i Ayn Rands filosofi et hardarbeidende, rasjonelt og produktivt menneske. Det skal ikke leve for andre, men for seg selv (merk: “for seg selv” i betydningen “for sine interesser”). Bøkene forfekter riktignok ikke den moralen som er vanlig i dagens samfunn, men dette gjør dem ikke amoralske – Ayn Rand har absolutt et moralsk budskap, det er bare ikke det moralske budskapet du er vant til å høre.

Bals skriver videre:

[...] hun bygget en hel kvasifilosofi, «objektivismen», på en rå form for egoisme eller «radikal kapitalisme».

Her gjør Bals noe veldig mange Rand-kritikere gjør. Han kaller hennes filosofi for en “kvasifilosofi”,  og nekter dermed for at Rand kan kalles for en filosof. Dette er en vanlig hersketeknikk. Du er uenig med en person, og så gjør du denne personen useriøs ved å frata denne tittelen. Dictionary.coms definisjon av filosof er “a person who offers views or theories on profound questions in ethics, metaphysics, logic, and other related fields.” I følge alle vanlige ordbokdefinisjoner er Ayn Rand en filosof.

Bals skriver:

Rand politiserte narsissisme og stormannsgalskap, og kombinerte dyrkingen av superindivider som trosser massene ved hjelp av sin egen vilje med en ekstrem form for økonomisk liberalisme og voldsom anti-sosialisme.

Nei, nei, nei. Narsissisme er en ekstrem form for selvopptatthet. Selvopptatthet er ikke det samme som egoisme, eller det å handle i egeninteresse. En narsissist er oppmerksomhetssyk, en egoist (i Rands betydning av ordet) bryr seg ikke om hva andre mener.

Hva Bals mener med “superindivider” er vanskelig å si. Tydeligvis er det noe negativt. Han beskriver Rands politiske filosofi som “anti-sosialisme”. Dette er feil. Det er som å beskrive homofile som “anti-heterofile” eller Apple som “anti-Microsoft”. Ayn Rands liberalisme, laissez-faire, er egentlig ikke mer enn et politisk system hvor staten som institusjon kun består av politi, rettsvesen og forsvar – alt “det andre” er ikke statlige oppgaver i følge Rand.

Bals skriver:

[...] Whittaker Chambers, som i sin anmeldelse i det konservative tiddskriftet National Review skrev: «From almost any page of Atlas Shrugged, a voice can be heard, from painful necessity, commanding: ‘To a gas chamber – go!’» (sitert i Weiss s. 6).

Dette begynner å bli komisk. Jeg kan ikke tenke annet enn at kun en person som ikke klarer å se for seg et samfunn uten stor stat, kan ilegge slike meninger i Ayn Rands bøker. Hun avskydde alle former for kollektivisme, det å dra alle under èn kam. Hun mente hvert menneske selv måtte bevise hva de var gode for. Hvordan dette kan minne om gasskammer er uforståelig.

Videre:

For den som har fulgt terroristens forklaring i retten, og lest hans såkalte manifest, er det ikke vanskelig å finne paralleller. Terroristens ubegrensede egenkjærlighet, hans amoralske univers, kvasifilosofiske monologer og ikke minst hans apokalyptiske fremtidsscenarioer er alt sammen tankegods han må ha funnet en bekreftelse på og begrunnelse for i Rands romaner. Terroristen er fascist, ikke «objektivist». Men overgangene mellom de to er flere enn man ved første øyeblikk kanskje skulle tro.

Dette er et typisk eksempel på “hitling“, eller argumentets moderne for “ad Breivik“. Det er riktig at Breivik har lest Ayn Rand – men det har millioner av andre mennesker også gjort. Jimmy Wales, grunnleggeren av Wikipedia, er stor fan av Ayn Rand. Gjør dette ham til en ond person? (han beskriver seg sågar som en objektivist).

Bals går videre og nevner et par objektivister som er uttalte islamfiendtlige. Hva så? Dette er enkeltpersoner og enkeltmeninger. Hvordan dette kan svekke hele Ayn Rands forfatterskap er vanskelig å si.

Kritikk av Ayn Rand er greit. Men da må man også holde seg til fakta og holde seg unna hersketeknikker.

Posted in meninger, politikk, samfunn | 1 Comment

Steve Jobs-biografien

I juleferien begynte jeg å lese på Walter Isaacsons Steve Jobs-biografi. Jeg har ikke lest mange biografier tidligere (tallet kan avrundes til noe veldig lavt), og da spesielt ikke noen på over 600 sider.

2011 var året da jeg ble Apple-fanboy. I mars kjøpte jeg iPad, og jeg har gjentatte ganger etterpå påstått at den har vært mitt beste kjøp noensinne.  Jeg har lest veldig mange bøker med Kindle-appen, spilt Angry Birds, lest masse matematikk på PDF-filer, surfet og skrevet epost.

I sommer kjøpte jeg (riktignok en brukt) iPhone, og kort etterpå en (brukt) MacBook Air. Begge er produkter jeg er utrolig fornøyd med, og man kan ikke annet enn å være takknemlig for mannen som har gitt oss så mange gode produkter. Også produkter vi ikke visste vi hadde lyst på (Steve Jobs hatet markedsundersøkelser, for han mente folk ikke visste hva de ville ha).

Mange andre har skrevet om biografien, så jeg skal ikke utbrodere. Boken forteller om en mann som ikke bare er utrolig dedikert, men også har en noe spesiell personlighet. Vi blir kjent med hans “reality distortion field” og hans binære syns på virkeligheten. Ting var enten “shit” eller “perfect”. Microsoft-produkter var som regel “shit”.

Her er noen sitater fra boken:

Steve var “alternativ” og trodde i stor grad på intuisjon som veien til godt design. Han kunne se på produktprøver, og uten å begrunne hvorfor, utbryte “this is shit”. Han verdsatte likevel rasjonell tankegang:

Western rational thought is not an innate human characteristic; it is learned and is the great achievement of Western civilization.

Steve Jobs og Steve Wozniak. Wozniak var på mange måter hovedingeniøret bak Apple I og Apple II.

Han hadde spesielle spisevaner, noe som muligens forkortet livet hans betraktelig da han ble behandlet for kreft. Siden han ikke hadde sine egen lever og deler av bukspyttkjertelen hans var operert bort, klarte ikke kroppen hans å ta opp proteiner godt. Likevel insisterte han på å leve i stor grad på frukt-smoothier, epler og andre strenge veganske dietter. Ved et tilfelle sa han til sin mor:

 I’m a fruitarian and I will only eat leaves picked by virgins in the moonlight.

Denne trenger ikke forklaring:

Sometimes, to relieve stress, he would soak his feet in the toilet, a practice that was not as soothing for his colleagues.

Steve Jobs var utrolig opptatt av brukervennlighet og at produktene skulle være intuitive å forstå (hvem har vel ikke satt seg fast på en Windows-datamaskin i en eller annen bortgjemt meny?). En iPad-eier forteller om hva som skjedde da en 6-åring som (visstnok) aldri hadde sett en datamaskin før, fikk prøve en iPad:

With no instruction, and never having seen a computer before, the boy started using it intuitively. He began swiping the screen, launching apps, playing a pinball game.”Steve Jobs has designed a powerful computer that an illiterate six-year-old can use without instruction,” Noer wrote. “If that isn’t magical, I don’t know what is.”

For ikke å forgude denne (geniale) mannen for mye, her er et artig sitat:

We believe we have a moral responsibility to keep porn off the iPhone.

Dette siste sitatet eksemplifiserer veldig godt en del av Apples produktfilosofi: de vil kontrollere hele prosessen, fra fabrikkeringen til brukeropplevelsen. De vil ikke la iOS kjøre på andre mobiler, og ihvertfall ikke la deg åpne telefonen/datamaskinen/iPadden. Det samme er tilfellet med applikasjoner: apper til iPad/iPhone må godkjennes av Apple før de legges ut på App Store, og de bannlyser for eksempel pornografisk materiale og politisk ladet materiale.

"Think different" - men tenk ikke på porno!

Denne bruken av kontroll har den positive effekten at brukeropplevelsen blir enklere, mer intuitiv, og at applikasjonene på produktene fungerer bedre. Alle de som har prøvd både Windows og Mac-maskiner vet at det er mye mer venting og krasjing med Windows-maskiner. Til gjengjeld kan Windows kjøres på nesten alle maskiner, det er ingen restriksjoner på utvikling av programvare, og du kan faktisk åpne maskinen (til og med bygge den selv!)

Det er likevel nettopp kontrollen og den lukkede modellen som har gjort Apple-produktene så gode som de er. En eller annen tulling kan ikke lage virus-infiserte apper til telefonen din, og du har ikke mulighet til å ødelegge datamaskinen din (ved for eksempel å sette inn nytt minne).

Boken anbefales – spesielt for dem som tror de kan finne på å like å lese biografier. Det har jeg som nevnt ikke gjort mye av, og det frister. Kanskje blir neste biografi Albert Einstein-biografien av samme forfatter.

Posted in anmeldelser | 1 Comment

En ikke så altfor fjern framtid

Dette ble et blogginnlegg i skjønnlitterær form.

En ikke så altfor fjern framtid

Du er akkurat ferdig på jobb. Du er sliten, for dette var din andre jobb på samme dag. Du har to jobber, fordi du har bare lov å jobbe seks timer hver dag per jobb. De Som Vet Bedre har bestemt at det ikke er bra å jobbe – at jobb er noe du gjør fordi du må, fordi det må jobbes, fordi noe må stimuleres.

Dessverre er husleien din så dyr at du har sett deg nødt til å ta to jobber. Det var ikke lov å bygge hus utenfor de hellige grensene som De Som Vet Bedre har bestemt, så boligene var få.

Du hadde liten tid, for butikkene var ikke åpne så lenge. Klokken var 21:30 om kvelden, og bare noen få butikker var åpne. Du satt fremdeles på bussen; som vanlig var den forsinket. De Som Vet Bedre hadde bestemt at kveldene skulle være rolige – da skulle du sitte inne. Derfor skal alle butikker stenges ikke senere enn klokken 22:00. I helgene må du for all del ikke glemme å forberede deg til. Da er butikkene stengt: De Som Vet Bedre har bestemt at i helgen skal du hvile deg. Ikke gå ut, ikke jobbe, ikke kjøpe mat. Du skal hvile deg. Slik at du kan jobbe bedre for Fellesskapet når uken kommer.

Kanskje skriver jeg mer en annen gang.

Posted in samfunn, skjønnlitterært | 1 Comment

Hva er galt med sexkjøpforbudet?

Her stemmer Arbeiderpartiet for å kriminalisere kjøp av sex.

Jeg har tidligere skrevet om forbudet mot kjøp av sex, og gjør det igjen. Sexkjøpsloven trådte i kraft 1. januar 2009, og feirer snart 3 år. Siden den gang har prostituertes arbeidssituasjon kraftig forverret seg. Kundene krever mer (og er per definisjon kriminelle), og politiet bruker ressurser på å ta utleiere som leier ut til prostituerte (samtidig som folk blir voldtatt, skutt og drept og kjører seg i hjel – dette er prioriteringer som politiet har blitt påtvunget av politikerne).

Dermed ser vi at sexkjøpsloven ikke bare gjør de prostituertes kunder til kriminelle, men også tar ressurser fra politiet. Det finnes ekte kriminalitet der ute, hvis motarbeid må nedprioriteres på grunn av denne uloven. Dette er negative konsekvenser av loven, men hva er det prinsipielle gale med å forby kjøp av sex?

I den frie verden er vi vant med at det er helt greit å gå på butikken og kjøpe varer. Du har lyst på kjeks, du betaler til butikkeieren (som igjen har betalt til produsenten, som igjen har …), og du får kjeks. Trenger du å få håret klippet, tilbyr frisøren sine trente hender til å klippe håret – mot en pris.

Har du lyst på en massasje i Riga, er massøren mer enn villig til å hjelpe deg – mot en pris.

Plakat fra Storbritannia.

Alt dette er frivillige transaksjoner. Du har behov for noe (en tjeneste, en vare), og jeg har lyst til å hjelpe deg å få dette – mot en pris. Alt dette bygger på det faktum at vi i den frie har verden har bestemmelsesrett over egen kropp og sjel. Vi kan selg velge hva vi har lyst å hjelpe med – og selv ta betaling for hjelpen.

Så lenge jeg har lyst å hjelpe, skal jeg få lov til dette. Slik burde det også være med sex. Om jeg (eller en kvinne, for den saks skyld) har lyst å hjelpe en person med å få sex, burde jeg få lov til dette. Nå er dette effektivt forbudt.

Å tillate kjøp av sex er derfor å anerkjenne menneskets rett over egen kropp. Uten denne anerkjennelsen har vi ikke full bestemmelsesrett over egen kropp. Dette er en slippery slope: så snart vi forbyr deg å bruke kroppen til èn ting, følger raskt neste.

Posted in politikk, prostitusjon, samfunn | Leave a comment

Norske reguleringer: Tollmurer

I de siste dagene har jeg forsøkt å lage en liste over norske reguleringer og forbud. Om jeg er flink nok, vil dette resultere i en serie bloggposter hvor jeg utdyper og kritiserer noe om disse. Første post handler om toll og importrestriksjoner.

Norge er absolutt ikke det eneste landet som har omfattende tollregler – de fleste land i verden regulerer og hindrer handel med omverden i forskjellig grad. Norge og EU er kjent for høye tollsatser på import av landbruksvarer – dette for å “beskytte” eget landbruk. Vi har en sterk landbrukslobby som jobber for å overleve, naturlig nok, ved å få staten til å gjøre det vanskeligere for utenlandske konkurrenter. Skal du importere lammekjøtt, for eksempel, er tollavgiften på over 25 kr per kilo. Dette gir norske produsenter et enormt konkurransefortrinn.

Men slike importavgifter er ikke bra: Ja, norsk landbruk selger mer, men utenlandsk landbruk gjør ikke det. Ta et eksempel: Produsent A befinner seg i Norge, og produsent B i utlandet. Om de begge produserer like godt kjøtt like effektivt, har det ikke noe å si hvem vi velger å handle fra, men på grunn av importavgifter velger vi å handle fra produsent A.  Dette er først og fremst urettferdig overfor B: produsent A belønnes fordi han er norsk! Aner jeg nasjonalisme? La oss nå si at produsent B er noe mer effektiv enn produsent A. Siden tollavgiften er så høy, vil man likevel velge å kjøpe produsent As kjøtt. Hva er konsekvensen? Jo, arbeidskraft som ikke er effektiv får overleve, mens den effektive produsenten ikke får selge. Dermed blir ressurser (les: dine penger!) brukt på å holde en ineffektiv produsent i live. Kun fordi han er norsk! Aner jeg nasjonalisme?

Dermed ser vi at importavgifter oppfordrer til dårlig ressursbruk, og gjør oss alle fattigere. Du får dyrere kjøtt fordi den ineffektive produsent A har politikerbestemte fordeler overfor effektive produsent B.

Og hva er begrunnelsen? “Beholde norsk landbruk”, “skape arbeidsplasser”, og så videre.  Men er det ikke bedre om disse bøndene jobbet med ekte verdiskapning i stedet for å sløse ressurser ved å prøve å dyrke mat i kalde, regntunge Norge?  Det er nok av jobber som trenges: sykepleiere, ingeniører, søppeltømmere… Hvilken nasjonalromantiker med samvittigheten på rett plass kan stå passivt og se på at vi sløser norske ressurser på grunn av importregler?

Dessverre er importavgifter noe den enkelte innbygger ikke merker på kroppen, annet enn ved høyere priser enn det vi kunne hatt. Man merker ikke det man ikke har. Noe man merker derimot, er reglene som rammer enkeltpersoner. Du har for eksempel kun lov å ta med inntil 3 liter vin tollfritt inn i Norge.  Du kan ta med inntil 27 liter vin, men da må du betale 55 kroner ekstra i tollavgift per flaske. Du kan kun ta med deg 200 sigaretter, og tar du med deg mer enn dette, må du betale 270 kr i avgifter pr 100 stk. Tar du med mer enn 400 sigaretter har du brutt norsk lov.

De fleste varer du som privatperson kjøper fra utlandet er tollfrie, men handler du for eksempel gardiner må du betale toll på disse. Sitat toll.no:

“[...] men kjøper du klær, tekstiler eller næringsmidler, for eksempel håndklær, sengetøy, gardiner og lignende, må du som regel betale toll.”

Disse avgiftene hindrer effektiv ressursbruk fordi norskproduserte produkter favoriseres. Konsekvensene er at varene blir dyrere enn de trenger å være, og at du sitter igjen med mindre penger.

Et tragisk eksempel på effektene av importavgifter er Afrikas fattigdom. EU har enorme avgifter på import av landbruksprodukter, noe som effektivt gjør at Afrika ikke har mulighet til å selge korn til Europa (roser derimot, som ikke produseres i Europa, får de lov til å selge). Hadde afrikanske bønder hatt mulighet til å konkurrere på like vilkår som europeiske bønder, ville ineffektive europeiske bønder blitt utkonkurrert – og resultatet ville vært at vi brukte ressursene mer effektivt. Det vil si mindre sløsing av ressurser.

Vi har frihandel mellom Oslo og Bergen? Hvorfor ikke tillate frihandel mellom Oslo og Bangkok? 

Posted in politikk | 3 Comments

Anonymitet

Dette innlegget ble sendt til Avisa Nordland den 9. august 2011.

“Anonymitet

Dag O. Johansen skriver i AN den 9. august at avisene burde nekte anonyme skribenter adgang til debattplassene. Etter Utøya-tragedien har det kommet på moten å legge skylden på anonyme nettdebattanter – anonymitet skal visstnok gjøre det enklere å være åpent rasistisk.

Dette er en skummel tankegang. Problemet – altså menneskene med fordommer – forsvinner ikke. Når de ikke tidligere postet under fullt navn, hvorfor vil de nå gjøre det? Man vil sikkert bli kvitt fremmedfiendtlige ytringer fra aviser og andre debattfora med en slik politikk, men det er ingen grunn til å tro at grumset slutter å eksistere. Tvert om – da blir gærninger tvunget til å leve i sin egen boble uten å få verbal motstand fra fornuftige mennesker.

Man sloss ikke rasisme og fremmedfiendtlighet med utestenging, men med fornuftig og rasjonell debatt.”

Posted in meninger | 2 Comments

Freakonomics, kort anmeldelse

I skrivende tidspunkt er jeg på bilferie med venner (blant annet Thomas, og Ole Martin), og da får man naturlig nok mye tid til å lese bøker i baksetet. Etter et besøk på Barnes & Nobles fant jeg boken Freakonomics, skrevet av Steven Levitt og Stephen Dubner. Jeg hadde hørt lovord om boken, så jeg kjøpte den.

Tittelen på boken kan være noe misvisende, ettersom den ikke handler om økonomi slik man vanligvis tenker på faget: valutaer, bailouts, BNP og tilbud/etterspørsel. I stedet tar den opp mer jordnære temaer (ordvalget er diskuterbart): førstekapitlet heter “what do schoolteachers and sumo wrestlers have in common?” (se nederst i bloggposten om du ikke liker spoilere) Kapitteltitlene gir en rimelig klar indikasjon på hva boken handler om (å liste kapitteltitlene vil også spare meg for noen ord):

  1. What do schoolteachers and sumo wrestlers have in common?
  2. How is the Ku Klux Klan like a group of real estate agents?
  3. Why do drug dealers still live with their moms?
  4. Where have all the criminals gone?
  5. What makes a perfect parent?
  6. Perfect parenting, part II

Boken tar opp disse problemene med en økonoms øyne. Man antar at mennesker handler ut fra insentiver og egeninteresser, og vi ser på statistikk. Legalisering av abort fører til mindre kriminalitetet, svarte gir helt andre navn til sine barn enn hvite, å selge narkotika er ikke lønnsomt.

La deg ikke skremme av tittelen. Boken inneholder ingen utregninger, men er spekket av underholdende statistikk og enda morsommere argumentasjon (som sannsynligvis er riktig!). Anbefales. Den har også en oppfølger, Superfreakonomics, som jeg kommer til å lese etterhvert.

(Sumobrytere og lærere jukser begge på resultater. )

Posted in anmeldelser | Leave a comment

Snasen oppsummering av USA-halvåret

Da sitter jeg på George Bush International med stive skuldre. Jeg har tilbrakt fem måneder og 5 dager i De Forente Amerianske Stater (FAS). Det har først og fremst vært en interessant opplevelse, men også en lærerik en. Interessant, fordi jeg har kunnet observere den amerikanske kulturen på nært hold. Lærerik, fordi jeg har fått studere på et amerikansk universitet. Jeg har lært en del matematikk – men kanskje viktigere er det at jeg har fått tid til å reflektere over hva jeg skal gjøre videre med matematikken (jeg har allerede søkt på master i matematikk ved UiO til høsten, noe jeg gleder meg grovt til).

De første par-tre månedene på University of Illinois at Urbana-Champaign (UIUC) var uten tvil de vanskeligste, med to timer homologisk algebra i uken – det vanskeligste kurset jeg har vært borti. Kanskje mest fordi de fleste studentene der var fjerde- eller femteårsstudenter som samtidig tok andre klasser hvor homologisk algebra ble brukt. Jeg satt ofte – svært ofte – og så ut som et spørsmålstegn gjennom de forelesningene. Tross at det kurset kun var 2 credits (til sammenligning var de fleste andre kursene på 4 credits), var det det jeg brukte desidert mest tid på de første månedene. Jeg endte opp med å lære mye, selv om jeg hele tiden hang litt etter forelesningene. Det hjalp ikke akkurat heller at de ikke har noen tradisjon for å legge ut forelesningsplaner på nett i FAS. Jeg regner med bakgrunnen fra homologiklassene (no pun intended, for de som forstod den) kan komme godt med når jeg i senere kurs vil lære om hvordan homologi-teori brukes i algebraisk geometri og topologi (og andre felter, f.eks klassekropp-teori).

Det emnet som ga meg mest, var nokså uten tvil algebraisk tallteori. Jeg tror nok jeg kunne ha lest mer – men selv om karakterene neppe blir helt topp, var dette veldig interessant. Jeg kommer nok til å ta mer av dette framover. Det var innleveringer omtrent hver uke. Det minner meg på en annen ting som skiller amerikansk praksis ved universiteter fra norsk praksis: sliter man med en oppgave her (les: UIUC, gjelder sikkert andre universiteter også), benytter man seg av office hours, egne timer som professorene har satt av til å svare på spørsmål fra studenter. Dette ser vi ikke i Norge, hvor studenten enten er forventet å finne svaret selv, spørre andre studenter, eller – om slikt finnes – spørre en gruppelærer. Norsk som jeg var, benyttet jeg meg aldri av office hours, og det kan jeg angre på nå, antakelig. Om jeg ikke får til en oppgave på en oblig i Norge, leverer jeg obligen med oppgaven ugjort – og det samme gjorde jeg i FAS. Heldigvis fikk man dem rettet tilbake, så jeg lærte ihvertfall av egne feil. (en spesielt flau en, var at jeg husket min Galois-teori feil, og trodde underkropper av grad n tilsvarte undergrupper av Gal(K/Q) av orden n. (skal være indeks, ikke orden)).

Så tok jeg også et emne i knuteteori, og et i vektoranalyse/differensialgeometri. Knuteteorikurset var interessant, og passe vanskelig, men (heldigvis?) sa foreleseren at alle fikk A uansett. Det er fint, da. Vektoranalyse-kurset var en innføring i mangfoldigheter og tensoranalyse på disse. Jeg fikk lært mange begreper, men kurset var veldig umoralsk matematisk sett, i og med at vi knapt så et eneste bevis eller motivasjon av hva de forskjellige begrepene kunne brukes til. Jeg regner med det kan bli lettere å lære seg begrepene og bevisene bak når jeg ihvertfall har et kurs i masse ord bak meg. Kurset ga oss mange eksempler og utregninger, og dette kan komme godt med – da mer teoritunge kurs gjerne dropper eksempler, og fokuserer på bevis og teori i stedet (ta f.eks Atiyah-MacDonald, som er en svært teoritung bok, men den inneholder ikke en eneste utregning på et ekte eksempel).

Sistekurset jeg tok var et gørrkjedelig kurs. Det het Algebra II, og jeg hadde regnet med det ville være en slags fortsettelse av komm.alg, kanskje også i vanskelighetsgrad. Dessverre hadde man verdens verste foreleser, som brukte 3 timer på et bevis en norsk foreleser ville brukt ett kvarter på. Han ville ha alle med på leken, og stoppet opp hele forelesningen om han hadde den minste mistanke om én person ikke hang med. Så ville han trampe i gulvet og si at det var livsviktig at alle forstod. Så ville han gå gjennom alt enda tregere nok en gang og med så mange detaljer at det virket vanskelig.

I de fleste fagene (litt mindre i knuteteori og homologi) var det innleveringer nesten hver uke, i stor kontrast med hvordan det gjøres i Norge. Det innebar mye arbeid, og jeg satt igjen med en følelse av at jeg hadde begynt på videregående igjen (spesielt når jeg led meg gjennom forelesningene i Algebra II).

Eksamener ble også gjort på en annerledes måte her. I Norge er det eksamensvakter og gjennomslagspapir – det er det ikke her. Foreleseren satt selv og passet på, og gikk ofte ut og tok pauser mens vi andre satt og skrev. Ingen gjennomslagspapir: enten stoler de mer på elevene i FAS, eller så er bare Norge et skritt foran (det hender det også!).

Jeg kommer nok til å savne maten her, dog. Jeg spiste på spisesal, og hadde 10 måltider i uken, pluss 40 dollar som jeg kunne handle mat for. De 10 måltidene var spis-så-mye-du-vil, og det gjorde jeg – med den effekt at jeg fikk et veldig pussig spisemønster. Siden jeg hadde «gratis» måltider, ville jeg ikke bruke penger på mat, så jeg spiste meg stappmett på spisesalen om morgenen, og var skrubbsulten kl 18 da jeg spiste middag. Så to måltider om dagen holdt ofte. Jeg har heller ikke spist brødmat på 5 måneder, og jeg kan ikke akkurat si jeg savner det. Norsk lunsj-mat er generelt veldig deprimerende og kjedelig. Restaurantmat og hurtigmat er også (sykt) mye billigere her enn det er i Norge og Europa ellers. Du kan få en hamburger på en restaurant her til 40 kroner, mens du i Norge må ut med det dobbelte, minst, ofte selv på hurtigmatkjedene.

Amerikanere er generelt svært hyggelige og høflige (høflig og hyggelig er ikke det samme!). Noen ganger irriterende mye også. Det er nesten komisk å se en person vente i 10 sekunder for å holde døren oppe for personen bak, og personen bak kommer spurtende etter for at ikke førstnevnte skal holde døren oppe så lenge. Her ville begge spart energi på å åpne sin egen dør.

Lettskremte er de også. Det var en snøstorm i januar/februar – omtrent slik det er på en ikke altfor pen dag i vinteren i Oslo. Da stengte de hele universitetet og rådet folk til å holde seg inne. Vinterdekk hadde de heller ikke hørt om. Det samme opplevde vi med tordenvær. Jeg hadde mamma og Per på besøk, og det var lyn og torden utenfor. Det var utstedt tornadovarsel, og dette tok selvsagt opp all oppmerksomheten på nyhetssendingene. Amerikanerne gikk og gjemte seg i en kjeller, mens jeg, mamma og Per stod ute og så på lynet i regnværet.

Forøvrig ville jeg råde framtidige utvekslingsstudenter til å utveksle tidligere enn det jeg gjorde. Emnevalg vil bli lettere, da det er flere undergrad-emner å velge mellom. Jeg hadde knapt noe valg, siden jeg rett og slett valgte alle matematikk-emnene som ikke overlappet med tidligere kurs og jeg hadde kunnskap til. Tidligere i graden er det også lettere å komme i kontakt med folk i klassen, da det (muligens) er mer gruppearbeid, et cetera. Å utveksle i løpet av mastergraden er kanskje også en bedre idé. Men hva vet jeg? Sosialt sett er jeg ikke annet enn litt awkward.

Alt i alt har dette vært en svært interessant opplevelse, som vil være vanskelig å glemme. Utveksling er er erfaring man har lenge, og som jeg gjerne unner andre. Å besøke Chicago og gå rundt og se på skyskrapere var nesten det beste. Å valse rundt i storbyer med kamera og en bok og kaffebarer – det er kos det.

Fredrik, 15.05.2011, George Bush International (eller er det Intercontinental?????).

Posted in personlig, USA-tur | Leave a comment

Søskenbarnekteskapforbud er prinsippløst

Abid Q. Raja skriver i Aftenposten i dag at man bør forby søskenbarnekteskap. Debatten er gammel, og nye oppfinnsomme argumenter dukker stadig opp. Bare måneder tilbake mente “alle” at søskenbarnekteskap måtte forbys for å hindre tvangsekteskap. Dette er bare en ad hoc-løsning i stil med sexkjøpsforbudet.

Så kommer Jonas Gahr Støre på banen og påstår at et forbud ikke vil hindre tvangsekteskap, men at vi likevel burde forby søskenbarnekteskap med den begrunnelse at det fører til større risiko for genetiske sykdommer hos barn. Dette er selvsagt sant – men det samme prinsippet fører jo til at vi burde forby kvinner over 40 å få barn.

Wikipedia forteller at sjansen for genetiske effekter hos avkommet er like stor om man er kvinne over 40 og om man får barn med sitt søskenbarn.

Dette er typisk politikere: De finner seg en ting de har lyst å forby, og når noen poengterer en feil i deres argument, finner de en ad hoc-begrunnelse som overhodet ikke holder mål. Skal vi også forby barn blant lavt utdannede, fordi disse oftere blir kriminelle? Eller skal vi forby barn blant personer som er i slekt med en person som har Downs? Dette er alle tullete forslag, og folk må virkelig tenke gjennom prinsippene av et forbud.

Et slikt forbud vil være et steg mot et Orwellsk rensesamfunn.

Kilder: http://php.med.unsw.edu.au/embryology/index.php?title=Genetic_risk_maternal_age, http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/raja/article4036047.ecehttp://en.wikipedia.org/wiki/Cousin_marriage#Genetics,

Posted in politikk | 1 Comment

Dokumentering av kulturell differanse

Jeg gikk en liten tur i dag. Tok noen bilder (klikk på bildene for større versjon):

Denne var nesten litt morsom. “Korean Jesus-lovers“, liksom. Man ser så mye rart her. Campus er stappfull av kirker, og ofte ser jeg unge folk i dress – og da minner mine Pavlov-reflekser meg om at dette kanskje er Jehovas vitner. På bussen er det også reklame for bibelstudier – gratis selvsagt!

Dette ikke altfor gode bildet viser Illini Union. Sitter der ofte og leser i “President’s Lounge“, som er en eldgammel lesesal med gamle, pene møbler.  Så er det selvsagt kaffebaren like ved (hm, bruker altfor mye penger på kaffe!).

Og hvem sier veiene i Norge er lappeteppe?

Slike er det over hele campus. Jeg tok bildet fra en dustete vinkel, men greia er ihvertfall en nød-telefon – sånn i tilfelle du blir overfalt eller voldtatt eller noe på veien. De har også et eget campus police, som man ser kjører rundt av og til.

Den fine strukturen på enden av veien viste seg å være en kirke (plutselig kom det ding dong fra den). Men den var da fin likevel.

Dette er faktisk samme fugl. Limte egentlig bare to bilder oppå hverandre. Resultatet er kanskje ikke superproft, men var morsomt å få tatt såpass nærbilde av fugler.

Posted in personlig, USA-tur | Leave a comment