Category Archives: personlig

Snasen oppsummering av USA-halvåret

Da sitter jeg på George Bush International med stive skuldre. Jeg har tilbrakt fem måneder og 5 dager i De Forente Amerianske Stater (FAS). Det har først og fremst vært en interessant opplevelse, men også en lærerik en. Interessant, fordi jeg har kunnet observere den amerikanske kulturen på nært hold. Lærerik, fordi jeg har fått studere på et amerikansk universitet. Jeg har lært en del matematikk – men kanskje viktigere er det at jeg har fått tid til å reflektere over hva jeg skal gjøre videre med matematikken (jeg har allerede søkt på master i matematikk ved UiO til høsten, noe jeg gleder meg grovt til).

De første par-tre månedene på University of Illinois at Urbana-Champaign (UIUC) var uten tvil de vanskeligste, med to timer homologisk algebra i uken – det vanskeligste kurset jeg har vært borti. Kanskje mest fordi de fleste studentene der var fjerde- eller femteårsstudenter som samtidig tok andre klasser hvor homologisk algebra ble brukt. Jeg satt ofte – svært ofte – og så ut som et spørsmålstegn gjennom de forelesningene. Tross at det kurset kun var 2 credits (til sammenligning var de fleste andre kursene på 4 credits), var det det jeg brukte desidert mest tid på de første månedene. Jeg endte opp med å lære mye, selv om jeg hele tiden hang litt etter forelesningene. Det hjalp ikke akkurat heller at de ikke har noen tradisjon for å legge ut forelesningsplaner på nett i FAS. Jeg regner med bakgrunnen fra homologiklassene (no pun intended, for de som forstod den) kan komme godt med når jeg i senere kurs vil lære om hvordan homologi-teori brukes i algebraisk geometri og topologi (og andre felter, f.eks klassekropp-teori).

Det emnet som ga meg mest, var nokså uten tvil algebraisk tallteori. Jeg tror nok jeg kunne ha lest mer – men selv om karakterene neppe blir helt topp, var dette veldig interessant. Jeg kommer nok til å ta mer av dette framover. Det var innleveringer omtrent hver uke. Det minner meg på en annen ting som skiller amerikansk praksis ved universiteter fra norsk praksis: sliter man med en oppgave her (les: UIUC, gjelder sikkert andre universiteter også), benytter man seg av office hours, egne timer som professorene har satt av til å svare på spørsmål fra studenter. Dette ser vi ikke i Norge, hvor studenten enten er forventet å finne svaret selv, spørre andre studenter, eller – om slikt finnes – spørre en gruppelærer. Norsk som jeg var, benyttet jeg meg aldri av office hours, og det kan jeg angre på nå, antakelig. Om jeg ikke får til en oppgave på en oblig i Norge, leverer jeg obligen med oppgaven ugjort – og det samme gjorde jeg i FAS. Heldigvis fikk man dem rettet tilbake, så jeg lærte ihvertfall av egne feil. (en spesielt flau en, var at jeg husket min Galois-teori feil, og trodde underkropper av grad n tilsvarte undergrupper av Gal(K/Q) av orden n. (skal være indeks, ikke orden)).

Så tok jeg også et emne i knuteteori, og et i vektoranalyse/differensialgeometri. Knuteteorikurset var interessant, og passe vanskelig, men (heldigvis?) sa foreleseren at alle fikk A uansett. Det er fint, da. Vektoranalyse-kurset var en innføring i mangfoldigheter og tensoranalyse på disse. Jeg fikk lært mange begreper, men kurset var veldig umoralsk matematisk sett, i og med at vi knapt så et eneste bevis eller motivasjon av hva de forskjellige begrepene kunne brukes til. Jeg regner med det kan bli lettere å lære seg begrepene og bevisene bak når jeg ihvertfall har et kurs i masse ord bak meg. Kurset ga oss mange eksempler og utregninger, og dette kan komme godt med – da mer teoritunge kurs gjerne dropper eksempler, og fokuserer på bevis og teori i stedet (ta f.eks Atiyah-MacDonald, som er en svært teoritung bok, men den inneholder ikke en eneste utregning på et ekte eksempel).

Sistekurset jeg tok var et gørrkjedelig kurs. Det het Algebra II, og jeg hadde regnet med det ville være en slags fortsettelse av komm.alg, kanskje også i vanskelighetsgrad. Dessverre hadde man verdens verste foreleser, som brukte 3 timer på et bevis en norsk foreleser ville brukt ett kvarter på. Han ville ha alle med på leken, og stoppet opp hele forelesningen om han hadde den minste mistanke om én person ikke hang med. Så ville han trampe i gulvet og si at det var livsviktig at alle forstod. Så ville han gå gjennom alt enda tregere nok en gang og med så mange detaljer at det virket vanskelig.

I de fleste fagene (litt mindre i knuteteori og homologi) var det innleveringer nesten hver uke, i stor kontrast med hvordan det gjøres i Norge. Det innebar mye arbeid, og jeg satt igjen med en følelse av at jeg hadde begynt på videregående igjen (spesielt når jeg led meg gjennom forelesningene i Algebra II).

Eksamener ble også gjort på en annerledes måte her. I Norge er det eksamensvakter og gjennomslagspapir – det er det ikke her. Foreleseren satt selv og passet på, og gikk ofte ut og tok pauser mens vi andre satt og skrev. Ingen gjennomslagspapir: enten stoler de mer på elevene i FAS, eller så er bare Norge et skritt foran (det hender det også!).

Jeg kommer nok til å savne maten her, dog. Jeg spiste på spisesal, og hadde 10 måltider i uken, pluss 40 dollar som jeg kunne handle mat for. De 10 måltidene var spis-så-mye-du-vil, og det gjorde jeg – med den effekt at jeg fikk et veldig pussig spisemønster. Siden jeg hadde «gratis» måltider, ville jeg ikke bruke penger på mat, så jeg spiste meg stappmett på spisesalen om morgenen, og var skrubbsulten kl 18 da jeg spiste middag. Så to måltider om dagen holdt ofte. Jeg har heller ikke spist brødmat på 5 måneder, og jeg kan ikke akkurat si jeg savner det. Norsk lunsj-mat er generelt veldig deprimerende og kjedelig. Restaurantmat og hurtigmat er også (sykt) mye billigere her enn det er i Norge og Europa ellers. Du kan få en hamburger på en restaurant her til 40 kroner, mens du i Norge må ut med det dobbelte, minst, ofte selv på hurtigmatkjedene.

Amerikanere er generelt svært hyggelige og høflige (høflig og hyggelig er ikke det samme!). Noen ganger irriterende mye også. Det er nesten komisk å se en person vente i 10 sekunder for å holde døren oppe for personen bak, og personen bak kommer spurtende etter for at ikke førstnevnte skal holde døren oppe så lenge. Her ville begge spart energi på å åpne sin egen dør.

Lettskremte er de også. Det var en snøstorm i januar/februar – omtrent slik det er på en ikke altfor pen dag i vinteren i Oslo. Da stengte de hele universitetet og rådet folk til å holde seg inne. Vinterdekk hadde de heller ikke hørt om. Det samme opplevde vi med tordenvær. Jeg hadde mamma og Per på besøk, og det var lyn og torden utenfor. Det var utstedt tornadovarsel, og dette tok selvsagt opp all oppmerksomheten på nyhetssendingene. Amerikanerne gikk og gjemte seg i en kjeller, mens jeg, mamma og Per stod ute og så på lynet i regnværet.

Forøvrig ville jeg råde framtidige utvekslingsstudenter til å utveksle tidligere enn det jeg gjorde. Emnevalg vil bli lettere, da det er flere undergrad-emner å velge mellom. Jeg hadde knapt noe valg, siden jeg rett og slett valgte alle matematikk-emnene som ikke overlappet med tidligere kurs og jeg hadde kunnskap til. Tidligere i graden er det også lettere å komme i kontakt med folk i klassen, da det (muligens) er mer gruppearbeid, et cetera. Å utveksle i løpet av mastergraden er kanskje også en bedre idé. Men hva vet jeg? Sosialt sett er jeg ikke annet enn litt awkward.

Alt i alt har dette vært en svært interessant opplevelse, som vil være vanskelig å glemme. Utveksling er er erfaring man har lenge, og som jeg gjerne unner andre. Å besøke Chicago og gå rundt og se på skyskrapere var nesten det beste. Å valse rundt i storbyer med kamera og en bok og kaffebarer – det er kos det.

Fredrik, 15.05.2011, George Bush International (eller er det Intercontinental?????).

Dokumentering av kulturell differanse

Jeg gikk en liten tur i dag. Tok noen bilder (klikk på bildene for større versjon):

Denne var nesten litt morsom. “Korean Jesus-lovers“, liksom. Man ser så mye rart her. Campus er stappfull av kirker, og ofte ser jeg unge folk i dress – og da minner mine Pavlov-reflekser meg om at dette kanskje er Jehovas vitner. På bussen er det også reklame for bibelstudier – gratis selvsagt!

Dette ikke altfor gode bildet viser Illini Union. Sitter der ofte og leser i “President’s Lounge“, som er en eldgammel lesesal med gamle, pene møbler.  Så er det selvsagt kaffebaren like ved (hm, bruker altfor mye penger på kaffe!).

Og hvem sier veiene i Norge er lappeteppe?

Slike er det over hele campus. Jeg tok bildet fra en dustete vinkel, men greia er ihvertfall en nød-telefon – sånn i tilfelle du blir overfalt eller voldtatt eller noe på veien. De har også et eget campus police, som man ser kjører rundt av og til.

Den fine strukturen på enden av veien viste seg å være en kirke (plutselig kom det ding dong fra den). Men den var da fin likevel.

Dette er faktisk samme fugl. Limte egentlig bare to bilder oppå hverandre. Resultatet er kanskje ikke superproft, men var morsomt å få tatt såpass nærbilde av fugler.

Travle tanker fra et mett land

SquirrelsSom tittelen på bloggposten hinter til, er det mye mat her. Jeg har “mat-abbonement” på 10 måltider i uken på spisesalen like ved, og jeg sørger alltid for å spise nok til at jeg slipper å kjøpe mat i særlig grad senere på dagen (en venn poengterte at det kan få følger for min apetitt framover, også i Norge. Jeg må tenke over den innvendelsen). Der er det iskremmaskin, waffle-maskin, brusmaskin, kyllingfileer, pizza, salater, kaffe, kaker, … Til frokost tar jeg ofte scrambled eggs, sammen med pannekaker med sirup på. Og en del salater. Kanskje en vaffelkake i tillegg. Til frokost velger jeg som regel appelsinjus, men Cola Light er alltid fristende. Kort sagt: jeg blir mye mett. Continue reading Travle tanker fra et mett land

Oppsummering av året 2010

Året 2010 har vært et fint år. Jeg har fått drive mye med det jeg liker aller mest å drive med – nemlig matematikk. Både høsten og vårsemesteret har vært oppvåkninger for meg matematisk. Våren tok jeg introduksjonskurset i grupper, ringer og kropper. Det var virkelig noe nytt matematisk. Nå er det ikke lenger tall vi arbeider med, men abstrakte strukturer. Matematikk var plutselig mye mer enn små størrelser og epsiloner og deltaer. Så tok jeg også det vanskeligste kurset jeg noensinne har tatt. Reell analyse (med Körners bok). Faget var en virkelig bitch – men jeg lærte virkelig mye også. Dessverre var det meste av kunnskapen modningskunnskap. Continue reading Oppsummering av året 2010

Fluenes Herre

I går var jeg og to gode venner på Nationaltheatret og så “Fluenes Herre“. Dette var min “jomfrutur” på teater, så dette var noe nytt for meg.

Stykket var interessant av flere grunner. For det første viser stykket  hvordan mennesket kan utvikle seg i to retninger. Mennesket kan ende opp som villmenn som dreper og stjeler, eller man kan velge å leve et sivilisert liv i fredelig sameksistens.

Stykket var brutalt og tankevekkende.  For dem som er interesserte i historien, anbefaler jeg Wikipedias gjennomgang. Jeg har ennå ikke lest boken (kun sett film og nå teater), så det håper jeg å få gjort om ikke altfor lenge.

Noe som var smått spesielt, var at alle skuespillerne var kvinner. Det kan godt være at det var et godt valg – jeg er på ingen måte noen ekspert på teater – men det var noe som slo meg som litt uvant.

Ihvertfall: Dette var en teateropplevelse som jeg varmt vil anbefale til alle og enhver. (selv om mine venner sier stykket ikke var helt tro mot boken)

Da mennesket skapte verden

Jeg har akkurat fullført boken “Da mennesket skapte verden” av Johan Norberg. Boken forteller nettopp dét – hvordan mennesket har skapt den verden vi lever i dag. Den beste verden noe mennesket noensinne har levd i. For bare noen hundre år siden døde mennesker av sykdommer vi i dag regner som trivielle, epidemier utraderte landsbyer, og man var heldig om man ble eldre enn 30 år. (og ja – jeg snakker om Skandinavia!) . Takket være den frie tanke og enkeltmenneskers ideer og at disse kunne settes ut i live (viktig!), har vi klart å skaffe oss den levestandarden vi har i dag. Et vanlig menneske i Vesten i dag, lever bedre enn kongene gjorde for bare noen hundre år siden. De kunne bare drømme om rennende vann, oppvarmede rom, bedøvelse, matutvalget på Meny,…

For de som er kritiske, passer boken til dem også; alle faktapåstander i boken er referert til fra seriøse kilder: og bare kildenhenvisningen er på 35 sider.

Boken begynner med å forklare hvor mye verre folk flest levde før industrialiseringen. Så forklares det at ingen gruppe mennesker vil tape på friere økonomi og mindre statlig kontroll. Han forteller oss så om skaperne – de som har gitt oss all denne teknologien og bekvemmelighetene som vi burde være så takknemlige for – og hvorfor vi må la dem være i fred. La dem forske fritt, skape fritt, og være entreprenører – og tjene på det. Så forteller han om kontrollørene (hans ord på det en “normal” liberalist ville kalle en sosialist) som er misunnelig på skaperne fordi de gjør det bedre enn dem, fordi de skaper forandring og usikkerhet, og hvorfor vi ikke må la kontrollørene få makt over oss.

Boken avsluttes med et kapittel om lykke. Jo friere et samfunn er, jo lykkeligere er det. Dessuten: i et fritt samfunn kan man velge å leve som i et ufritt samfunn. I et ufritt samfunn kan man ikke velge å leve som i et fritt samfunn. Til høyre er et bilde som viser hvordan lykke er fordelt i verden. Det går klart fram at de vestlige, mer frie økonomiene generelt sett er mer lykkelige.

Boken anbefales. Ethvert ærlig menneske vil etter å ha lest boken skjønt at frihandel er positivt for alle, og at man må sloss mot reguleringer med fingrer og tær.

Spring Awakening og USA

I går var jeg og to gode venner (og to av deres venner) og så på Spring Awakening. Etter all omtalen i aviser om at denne musikalen framstiller en “seksuell oppvåkning” og er “modig”, må jeg innrømme at jeg er moderat skuffet. Musikalen har et deilig preg av ungdommelighet og løssluppenhet, men klarer ikke å spille dette helt ut. Plottet er svakt udefinert, og temaet er litt “out of date”. Den superstrenge foreldregenerasjonen er forlengst utdødd, og det blir da vanskelig å leve seg inn i situasjonen til skuespillerne. Handlingen blir også litt vel mye elendighet og lite nytelse og kos.

Sangene er heller ikke “de beste”. Den aller første sangen som synges, er faktisk veldig fin, men ellers er sangene vel mye “rocka”. (rock skal visstnok være en ungdommelig sjanger). Men likevel: Musikalen er nok verdt billettprisen. Den er koselig, og fremmer tross alt et syn på sex som er mye bedre enn selv det som er utbredt i dag. Også et stort pluss er at vi får se to gutter kysse <3! (mer spesifikt, den supersøte oppe til høyre på bildet under)

Og til slutt en liten gladnyhet:

Jeg har blitt tatt opp som utvekslingsstudent  til våren 2011. Det betyr at om litt under et år reiser jeg til USA til University of Illinois at Urbana-Champaign, og skal studere mitt siste semester av bachelorgraden der. Det blir koooos!