Tanker fra et fjernt land

Mandag morgen ankom jeg Gardermoen. Dette er historien om hvordan jeg – lille meg – reiste fra Oslo til Chicago. Forhåpentligvis vil dette bli en historie i flere deler. Den første nå, de resterende etterhvert, hvor jeg kommer til å beskrive mitt liv som utvekslingsstudent på University of Illinois at Urbana-Champaign. 

Jeg begynner med en advarsel for pedantiske lesere (dere vet hvem dere er): Jeg kommer til å skrive kronologisk, blande inn spontante tanker, og ellers ikke tenke mye på lesevennlighet (annet enn å følge normale norske skriveregler). Så vet dere det.

Jeg ankom Gardermoen svært tidlig. Jeg var der i åttetiden og flyet skulle dra 11:30. Tiden ble brukt til å lese i Isaac AsimovsI, robot” (som jeg kommer til å skryte av i en senere bloggpost). Også et par-tre Sudoku ble løst. Flyet tok etterthvert av, og etter et par timer landet jeg i Heathrow, terminal 5. Der hadde tydeligvis spist steinsopp (eller tilsvarende) mens de planla sikkerhetskontrollen. Det er det mest ineffektive systemet jeg noensinne har sett. Bildet til høyre skal prøve å illustrere systemet. Først går du inn en dør, følger køen, og så velger du deg en mindre kø. Der står du og venter uten noe bedre å gjøre. Så slipper vaktene fram én og én person til båndet for å legge fra seg tingene sine og gå gjennom. Mens alle ser på. Slikt tar tid.

Ihvertfall, jeg kom meg gjennom, og hadde tre timer å slå ihjel. På Gardermoen hadde jeg kjøpt Richard Dawkins‘ bok “River out of Eden“, så jeg begynte å lese på den. Den er foreløpig veldig god – akkurat som alt det andre han har skrevet – og jeg kommer nok til å anmelde den også på et senere tidspunkt. Etterhvert begynte man å fly til USA. På flyet ble jeg sittende sammen med en danske og hans norske kjæreste som snakket en morsom blanding av dansk og Tromsø-dialekt. Hyggelig. British Airways var bra – grei mat, hyggelig betjening, og mye servering. Thai Air-personalet var dog hyggeligere.

Så landet jeg på O’Hare. Der ble vi møtt av en enorm kø. Jeg stod i kø i over en time for å komme inn i landet – og ble møtt av en sinna og pedantisk grensekontrollør. To tall  som stod på et papir skulle være skrevet på to linjer på et annet papir, og det ble han sinna for at jeg ikke hadde skjønt, tross at det på ingen måte var klart at dette skulle gjøres. Jeg kom ihvertfall inn i landet. Drosjesjåføren var ikke stort bedre. Han spurte meg først hvorfor jeg ikke tok buss (og hørtes ut som om han hatet jobben sin), og når adressen på hotellet var forvirrende, begynte han å bannes og høres kul ut (han hørtes ikke kul ut – han hørtes ut som en parodi på gangstaz i amerikanske musikkvideoer). Da vi kom fram, ba han meg forte meg ut av bilen – han hadde andre ting å gjøre. Ikke noe tips fra meg. Til pass for ham. Så kom jeg inn på hotellet – der ble jeg møtt av en svært hyggelig eldre dame. Hotellet var et typisk amerinsk hotell slik vi ser dem i filmer. Eksempel: “No country for old men” (bildet til høyre).

Så oppdaget jeg at jeg ikke hadde noen måte å lade datamaskinen, mobilen, kameraet og barbermaskinen. De har jo dustete standarderer i dette landet. Dette problemet ble heldigvis løst dagen etter rimelig raskt.

I dag (dagen etter),  har jeg stort sett gått rundt i sentrum av Chicago. Jeg tok toget herfra (cirka en halvtime) og gikk av på Union Station. Som det kan ses på det øverste bildet, snødde det kraftig. Det har det gjort i hele dag. Jeg fikk et tatt et skikkelig fint bilde (høyre) på vei til Field Museum of Natural History.

Museet var skikkelig interessant. De har verdens største og mest komplette Tyrannosaurus Rex, Sue.  Det var virkelig interessant med alle de utstoppede dyrene (jeg ble hele tiden overrasket over størrelsen. Neshornet var jo enormt og grizzlybjørnen var jo liten og søt).

Kveldsmat på McDonalds.  Planen for i morgen er å bruke mindre penger, lese litt, og planlegge onsdagen, da jeg tar turen til Urbana – hvor jeg kommer til å være de neste fem månedene. Jeg ser de har et kurs i homologi i år – jeg håper jeg kan få lov til å ta det. Det høres skikkelig spennende ut.

Klemmer til alle. Og følg med, jeg vil sikkert legge ut anmeldelse av Asimov-boken i morgen.

(denne var en del av utstillingen på museet. Godt å se at ihvertfall vitenskapsmuseene ikke sprer kreasjonisme.)

2 thoughts on “Tanker fra et fjernt land”

    1. Planla faktisk å etterligne bloggerne på blogg.no og ha foto av meg hver eneste dag, hver eneste post, osv, men problemet er jo at jeg så sjeldent tar bilder av meg selv.

      (btw: I still look the same!)

Leave a Reply