Viktigheten av vitenskap

Én av de mange forskjellene mellom USA og Norge er prisen på “Scientific American”. På Narvesen i Norge må man ut med en hundrelapp, mens man her betaler circa 35 kroner. Jeg har derfor benyttet anledningen til å lese litt i dette fantastiske bladet, og jeg blir inspirert. Én ting jeg legger merke til, er hvor viktig vitenskap og forskning faktisk er for samfunnet vårt. Å forestille seg et liv uten elektrisitet og medisiner er å forestille seg et liv på bundet på ett sted, i konstant smerte, et kort liv. Vi har (nesten) alt å takke vitenskap og forskning for.

Vitenskap og forskning har to hovedfunksjoner, begge svært viktige for samfunnet som helhet: forståelse og nytte. Vitenskap hjelper oss å forstå hvordan verden henger sammen, og lærer oss en rasjonell tenkemåte, slik at vi trygt kan forkaste religion. I tillegg har vitenskapen gitt oss mye av den komforten vi omgir oss med: elektrisitet, transport, kommunikasjon, og Gud-vet-hva.

En naiv definisjon av vitenskap er samlingen av alle resultatene forskningen har gitt oss. Forskning kan defineres som en systematisk søken etter kunnskap ved hjelp av deduksjon og induksjon; man antar en hypotese, tester den, forbedrer eller forkaster den, og så videre.

Virkelighetsforståelse

Ved å ha grunnleggende kunnskap om enkelte emner, kan man forstå verden rundt en på en mye bedre måte. Dette kan best vises ved eksempler.

Ved å kunne litt grunnleggende evolusjonslære, kan man svare mange “hvorfor”-spørsmål om mennesker og dyr. Rovdyr har tettsittende øyne for å kunne se byttet foran seg godt, for eksempel; ethvert rovdyr som ikke hadde hatt dette vil få færre avkom enn sine artsfeller. Trær i skoger er så høye fordi de konkurrerer med hverandre. Det er i “skogens egeninteresse” at alle trærne holder seg lave og dermed bruker mindre energi, men for det enkelte tre er det en fordel å være høyt.

Ved å kunne enkel økonomi, loven om tilbud og etterspørsel og om hvordan forbrukere oppfører seg, kan man forutsi mange fenomener i samfunnet. Hvorfor høye skatter gjør det mindre attraktivt å jobbe, hvorfor det alltid er forbrukerne som betaler avgifter (derfor det er latterlig å se avisoverskrifter som “X vil la forbrukerne betale avgiftene”).

Ved å kunne noe enkel kjemi/fysikk kan man forstå hvorfor metaller leder elektrisitet så mye bedre enn andre stoffer; elektronene i metaller sitter mye “løsere” enn i andre stoffer (vi sier at de er frie). Planter er grønne fordi denne fargen gjør at de fanger opp de mest intense lysbølgene. Ved å studere formen på enkle molekyler kan man forutsi hvorfor krystaller vokser som de gjør.

Er ikke dette vakkert?

Men viktigheten av vitenskap er ikke bare dens forklaringsevne, men også selve måten den lærer oss å tenke på. Vi lærer oss at ny kunnskap ikke baserer seg på ville gjetninger, på tro eller autoritet, men på kontrollerte gjentatte eksperimenter basert på hypoteser og teorier. Vi har grunn til å tro på relativitetsteorien, men vi har ingen grunn til å tro på troll.

Vitenskapen lærer oss å ikke stole blindt på autoriteter, å ikke ta ting for “god fisk” og å kritisere religion. Ingen religioner baserer sin “kunnskap” på kontrollerte eksperimenter, på logisk funderte teorier – men på vill fantasi og følelser.

Vitenskap er nyttig

Den mest åpenbare funksjonen vitenskap og forskning har er det å gjøre livene våre mer komfortable. Forskning har gitt oss utrolig mye av luksusen vi har i dag. Internett som vi kjenner det i dag kan vi takke partikkelfysikere fra CERN for. Radioen (og dermed også telefoner) kan vi takke italieneren Guglielmo Marconi for. Pennicillin kan vi takke Alexander Fleming for. GPS-systemet er avhengig av (blant annet) relativitetsteorien, som Albert Einstein ga oss. Dette er bare enkelteksempler på hva obskur forskning kan gjøre for menneskeheten.

Lite ante man på begynnelsen av 1900-tallet om at kvantefysikk skulle gi sykehus verden over så mange nye verktøy. Nå har vi PET-scan, CAT-scan, röntgen-fotografi, infrarøde bilder, og så videre. Vi har en utrolig levealder verden over mye takket være obskur forskning i teoretisk kvantefysikk.

På samme måte kunne matematikerne Euler og Hardy aldri ha forestilt seg at tallteorien de forsket på skulle utvikle seg til kryptografi, som sørger for sikker overføring av informasjon på internett i dag. Eller til militære formål. Det er velkjent at mange bøker om kryptografi er hemmelighetsstemplet av forsvaret i USA.

Disse eksemplene burde gjøre det klart at vitenskap og forskning er viktig og at ressurser må brukes på en fortsatt prioritert forskningspolitikk – både statlig og privat. Det er godt mulig forskningsfinansiering burde anses som en av statens få legitime oppgaver. Å bruke penger på forskning er utvilsomt i befolkningens egeninteresse, sammen med politi, forsvar og rettsvesen.

Det er unektelig få private aktører som ønsker å finansiere obskur grunnforskning, som matematikk og teoretisk fysikk siden det ikke er mye profitt å hente i forskning som kanskje ikke gir resultater i løpet av de nærmeste hundre år.

3 thoughts on “Viktigheten av vitenskap”

  1. Hei Fredrik!

    Fint artikkel, selv om jeg er uenig i konklusjonen din (selvsagt!). Det kan virke som om du mener at private aktører kun er interessert i forskning i den grad det er profitt å hente. På samme måte burde vel Wikipedia være statens ansvar da?

    Og skal man virkelig tvinge Martine i kassa på Rimi til å finansiere grunnforskning på ting hun ikke engang har hørt om, og kanskje ikke kommer til å merke nytten av i løpet av sin livstid, på ved å ta fra henne de pengene hun har spart opp for kjøpe seg treningskort på SATS? Er det virkelig bedre for Martine å være feit og single resten av livet, i bytte mot “eierskap” i en partikkelakselerator?

    1. Du kan stille samme spørsmålet om det er riktig at Martine i kassa skal betale for politiressurser og forsvar hun antakelig aldri kommer til å få bruk for. Eller hvorfor skal hun betale for at rettsvesenet skal avgjøre en tvist mellom to sinte naboer?

      Jo, nettopp fordi det er i hennes interesse å ha et fungerende politi og rettsvesen – og det er i samfunnets interesse å ha et fungerende forskningsvesen. Forskjellen på på forskning og politi er at vi ikke merker effekten like raskt, for forskning gjort i dag kan komme folket til nytte først om 100 år.

Leave a Reply