All posts by FredrikMeyer

Oppsummering av året 2010

Året 2010 har vært et fint år. Jeg har fått drive mye med det jeg liker aller mest å drive med – nemlig matematikk. Både høsten og vårsemesteret har vært oppvåkninger for meg matematisk. Våren tok jeg introduksjonskurset i grupper, ringer og kropper. Det var virkelig noe nytt matematisk. Nå er det ikke lenger tall vi arbeider med, men abstrakte strukturer. Matematikk var plutselig mye mer enn små størrelser og epsiloner og deltaer. Så tok jeg også det vanskeligste kurset jeg noensinne har tatt. Reell analyse (med Körners bok). Faget var en virkelig bitch – men jeg lærte virkelig mye også. Dessverre var det meste av kunnskapen modningskunnskap. Continue reading Oppsummering av året 2010

Ian Stewart – From here to infinity

Jeg har akkurat fullført boken “From here to infinity – A Guide to Today’s Mathematics” av Ian Stewart. Tittelen er veldig beskrivende: den handler stort sett om hva matematikere har drevet med de siste par hundre årene, og tar opp et svært bredt spektrum av temaer (primtall (dvs. Riemann-hypotesen), knuteteori, topologi (f.eks 4-fargeteoremet), algebra (f.eks uløseligheten av femtegradslikningen), og beregnbarhet (f.eks Gödels kjente teorem)).

Boken er veldig inspirerende for en vordende matematiker. Vi får høre om hvor lang tid det tar å bevise viktige resultater, om uløste problemer, og noe om hvordan en matematiker arbeider.

Boken ble første gang utgitt i 1987, så noe av informasjonen er allerede utdatert. For eksempel er både Poincaré-formodningen og Fermats siste sats løste problemer i dag. Men det er bare motiverende! (selv i dag har matematikere noe å gjøre)

Begrepene i boken introduseres på en lettlest måte, og kan leses av alle med allmennkunnskapene i orden.  Jeg koseleste boken i den forstand at jeg ikke tok meg tid til å “gjennomforstå” hvert eneste nye begrep som ble innført.

Forfatteren fokuserer mye på hvor mye matematikken har blitt anvendt i samfunnet rundt oss, og beskriver hvordan utviklingen av ny matematikk har blitt inspirert av fremgang i fysikk/biologi/økonomi/osv.  Han spår at “det tjueførste århundrets matematikk” (dvs. dagens og framover!) vil bli mye preget av samspillet mellom datamaskiner/fysikk og moderne teknologi. Selv har jeg ikke dette inntrykket, men det er likevel interessant å lese om hvordan man på slutten av 80-tallet så for seg framtidens matematikk.

Boken kan lånes på  Matematisk Bibliotek på Blindern. (når jeg har levert den tilbake!)

EU ødelegger for barna

Under er et innlegg jeg sendte til Avisa Nordland.

Jeg er nå hjemme hos familien for sommeren og har lagt merke til én spesiell ting som jeg irriterer meg over. Veldig. Som barn var det alltid moro å besøke flere av lekeplassene her i Skivika, sitte i en desse («huske»), eller bare leke i noen av stativene.

Nå er samtlige lekeplasskonstruksjoner fjernet. Skliene, og selv de uskyldige «humpene» er fjernet. Lekeplassene er ikke annet enn groplasser for ugress.

Og hvem er det som er ansvarlig for dette? Først og fremst kan vi takke EU for at lekeplassene er strippet for moro. Det er Den Europeiske Standardiseringskomité som har kommet med nye sikkerhetsstandarder for lekeplasser rundt om i landet. Selv om Norge ikke er medlem av EU, velger politikerne å adlyde så godt som alle nye EU-direktiver, med den uheldige følge at Norges barn blir fratatt utelekeplassen.

Ikke rart de bruker all tiden sin foran dataskjermen!

Forøvrig er det ikke lenge siden EU tillot bøyde agurker på markedet. For de av dere som ønsker frihet fra reguleringer og politikermakt, hold dere for all del unna EU!

Symmetry – Marcus du Sautoy

Jeg har nylig fullført boken “Symmetry – A journey into the patterns of nature” av Marcus du Sautoy. Jeg begynte å lese boken på flyet hjem fra Bangkok (på grunn av heldige omstendigheter satt jeg på Business Class), og fullførte den for noen dager siden.

Boken er en perle å lese for alle matematikkstudenter – og også andre matematikkinteresserte. Den er en fin blanding av matematikkhistorie, matematikken bak symmetri (fortalt svært lettfattelig) og hvordan det er å være matematiker. Sistnevnte ingrediens er kanskje den mest velsmakende av alle tre.

Som tittelen hinter til, handler boken om symmetri, og hva det egentlig ér. “Vanlige”, uopplærte mennesker, har en vag definisjon i bakhodet, og tenker kanskje på speil og blomster. Boken prøver å fortelle oss hva en matematiker mener med symmetri, og hvordan man har laget et matematisk begrep som gjør at man kan regne med “symmetrier”. Man snakker om symmetrigrupper, og klassifiseringen av de endelige simple gruppene.

Matematikkdelen av boken er enkel, og det aller meste er forståelig for de aller fleste. Likevel tror jeg det kan være en fordel å kjenne noen av begrepene (gruppeteori, spesielt) når man leser boken slik at man forstår hva den snakker om. Da blir det virkelig spennende!

Historiedelene av boken forteller hvordan man har arbeidet med symmetribegrepet opp gjennom historien, hvordan det førte til at vi begynte å telle (ved at vi ser likheter mellom enkeltting), og hvordan symmetribegrepet hjalp oss å bevise at femtegradslignigen ikke har noen løsningsformel).

du Sautoy forteller hvordan det er å arbeide som matematiker. Om hvordan det er å reise verden rundt på konferanser, om sære matematikere, og hvordan det er å jobbe på et universitet.

Som en subtil symmetrisk detalj starter og slutter boken på samme begivenhet.

Anbefales.

Storebror dreper!

I helgen leste jeg boken “Storebror dreper – Om totalitarisme“, utgitt av Civita, skrevet av Bård Larsen. Bibliotekaren på skolen jeg jobber på sa at boken ikke var registrert, og om jeg var interessert kunne jeg bare ta den. Så jeg gjorde det.

Boken var veldig interessant, for å si det først. Den tar for seg flere totalitære regimer, og forteller om grusomhetene disse stod bak. Det er lagt ekstra vekt på kommunistiske regimer, da en undersøkelse har vist at norske skoleelever vet mer om nazistenes herjinger enn om grusomhetene under f.eks Stalin og Pol Pot.

Boken egner seg utmerket om du ønsker en kort og lettlest informasjonskilde til totalitære staters grusomheter. Derimot virker det som om den begår den klassiske feilen med uttalelser som “kommunisme er en god idé, men fungerer ikke i praksis”. Det man må få inn i hodene, er at kommunisme på alle måter er en dårlig idé. (vel, om formålet er sult og undertrykkelse, er kommunisme en fortreffelig idé. Om formålet er velstand og lykke for befolkningen, er det en elendig idé.)

Man leser boken på et par timer, og den finnes også til gratis nedlastning på Civitas hjemmesider. Den er underholdende* (!) og lærerik lesning.

* Man kan bare le når man leser om den ungarske metereologen som blir arrestert for å ha meldt at “det kommer en iskald luftstrøm fra nordøstlig retning, fra Sovjetunionen”.

SU lyver

På Sosialistisk Ungdom sine nettsider kan man lese følgende sitater:

“Det er skammelig at NHO-bedrifter som er rammet av renholdsarbeidernes viktige og rettferdige streik bryter norsk lov og all moral ved å sette inn streikebrytere, raser SU-leder Mali Steiro Tronsmoen.”

“At NHO Service nå nekter renholdsarbeiderne denne retten [streikeretten] er både moralsk forkastelig, skittent spill og i strid med norsk lov, forklarer Steiro Tronsmoen.”

Det er tydelig at SU-lederen er forvirret. Et raskt søk på internett produserer flere kilder som alle eksplisitt sier det samme: streikebryter er ikke ulovlig. Jusstorget, NHO Service, og Wikipedia.

En liten kommentar om hva lønn faktisk er, kommer hun også med:

“Et hovedpoeng med å streike er å vise hva som skjer dersom en yrkesgruppe slutter å gjøre jobben sin, slik at samfunnet som helhet skal innse hvor avhengige man er av at yrkesgruppa får ei lønn som fortjent og faktisk stiller på jobb.”

Hun mener altså at arbeidere skal få “lønn som fortjent”. Dette høres jo rimelig ut. Men hvor mye lønn fortjener man? Det mest åpenbare svaret på dette spørsmålet er at man fortjener like mye lønn som arbeidet er verdt. Men hvor mye er arbeidet verdt? Jo, arbeidet er verdt like mye som arbeidsgiveren er villig til å betale for å få arbeidet gjort. Dette er akkurat hva lønnen er. Så hvordan noen ikke får “lønn som fortjent”, er for meg vanskelig å forstå.