Category Archives: anmeldelser

Matematikk, en veldig kort innføring

Jeg fullførte akkurat boken “Mathematics – A Very Short Introduction”  av Timothy Gowers i den velkjente very short-serien. Selv om boken ikke akkurat ga meg stort faglig nytt (siden jeg studerer emnet på universitetsnivå), ga den meg innsikt i formidling av matematikk. Gowers har klart det ikke veldig mange klarer, nemlig å formidle essensen av hvordan profesjonelle matematikere arbeider, og hva matematikk er (bare så det er sagt, så er jeg (ennå) ikke noen profesjonell matematiker) – og det på en veldig forståelig måte.

Et gjennomgangbudskap i boken er den matematiske metode, noe han også kaller “the abstract method”. Matematikk går ut på å velge seg noen aksiomer, (finne ut om disse er kompatible med hverandre), og utlede proposisjoner ut fra disse. Han poengterer at det ikke er relevant hva ting er, men heller hvilke regler de adlyder. Et eksempel: det er ikke viktig å vite hva tall er, det er viktig å vite for eksempel at a(b+c)=ab+ac.

Boken avsluttes med en “ofte stilte spørsmål”-del som, ihvertfall for meg, var veldig interessant å lese. Noen av spørsmålene han prøver å svare på er “Is it true that mathematicians are past it by 30?”, “Why are there so few women in mathematics?”, “Are famous mathematical problems ever solved by amateurs?”.

Boken kan leses av alle som har fullført ungdomsskolen. Om man er interessert i matematikk og  liker å lese korte lærerike bøker,  så passer denne for deg =)

Boken koster kun ca 55 norske kroner på Amazon. Jeg vil forøvrig også anbefale interesserte i å ta en titt på bloggen til Gowers.

Fluenes Herre

I går var jeg og to gode venner på Nationaltheatret og så “Fluenes Herre“. Dette var min “jomfrutur” på teater, så dette var noe nytt for meg.

Stykket var interessant av flere grunner. For det første viser stykket  hvordan mennesket kan utvikle seg i to retninger. Mennesket kan ende opp som villmenn som dreper og stjeler, eller man kan velge å leve et sivilisert liv i fredelig sameksistens.

Stykket var brutalt og tankevekkende.  For dem som er interesserte i historien, anbefaler jeg Wikipedias gjennomgang. Jeg har ennå ikke lest boken (kun sett film og nå teater), så det håper jeg å få gjort om ikke altfor lenge.

Noe som var smått spesielt, var at alle skuespillerne var kvinner. Det kan godt være at det var et godt valg – jeg er på ingen måte noen ekspert på teater – men det var noe som slo meg som litt uvant.

Ihvertfall: Dette var en teateropplevelse som jeg varmt vil anbefale til alle og enhver. (selv om mine venner sier stykket ikke var helt tro mot boken)

Da mennesket skapte verden

Jeg har akkurat fullført boken “Da mennesket skapte verden” av Johan Norberg. Boken forteller nettopp dét – hvordan mennesket har skapt den verden vi lever i dag. Den beste verden noe mennesket noensinne har levd i. For bare noen hundre år siden døde mennesker av sykdommer vi i dag regner som trivielle, epidemier utraderte landsbyer, og man var heldig om man ble eldre enn 30 år. (og ja – jeg snakker om Skandinavia!) . Takket være den frie tanke og enkeltmenneskers ideer og at disse kunne settes ut i live (viktig!), har vi klart å skaffe oss den levestandarden vi har i dag. Et vanlig menneske i Vesten i dag, lever bedre enn kongene gjorde for bare noen hundre år siden. De kunne bare drømme om rennende vann, oppvarmede rom, bedøvelse, matutvalget på Meny,…

For de som er kritiske, passer boken til dem også; alle faktapåstander i boken er referert til fra seriøse kilder: og bare kildenhenvisningen er på 35 sider.

Boken begynner med å forklare hvor mye verre folk flest levde før industrialiseringen. Så forklares det at ingen gruppe mennesker vil tape på friere økonomi og mindre statlig kontroll. Han forteller oss så om skaperne – de som har gitt oss all denne teknologien og bekvemmelighetene som vi burde være så takknemlige for – og hvorfor vi må la dem være i fred. La dem forske fritt, skape fritt, og være entreprenører – og tjene på det. Så forteller han om kontrollørene (hans ord på det en “normal” liberalist ville kalle en sosialist) som er misunnelig på skaperne fordi de gjør det bedre enn dem, fordi de skaper forandring og usikkerhet, og hvorfor vi ikke må la kontrollørene få makt over oss.

Boken avsluttes med et kapittel om lykke. Jo friere et samfunn er, jo lykkeligere er det. Dessuten: i et fritt samfunn kan man velge å leve som i et ufritt samfunn. I et ufritt samfunn kan man ikke velge å leve som i et fritt samfunn. Til høyre er et bilde som viser hvordan lykke er fordelt i verden. Det går klart fram at de vestlige, mer frie økonomiene generelt sett er mer lykkelige.

Boken anbefales. Ethvert ærlig menneske vil etter å ha lest boken skjønt at frihandel er positivt for alle, og at man må sloss mot reguleringer med fingrer og tær.

Alice in Wonderland; en lettfordøyelig middag

I dag ble filmen Alice in Wonderland sett av meg og venner. Dette var en film jeg hadde gledet meg til lenge, men jeg må innrømme jeg er litt skuffet (egentlig blir jeg skuffet av nesten alt jeg ser. Jeg ble dog ikke skuffet da jeg så Avatar). Noe av skuffelsen skyldes kanskje at jeg ikke er en spesielt auditiv (jeg lærer best ved å se ting, og ikke høre), da vi så filmen i utekstet originalversjon. Noe av engelsken var vanskelig å få med seg, må jeg innrømme.

Men for all del: Filmen sprudlet av fantasi og morsomme scener. Historien var ikke alltid veldig sammenhengende, og den ble veldig “lettfordøyelig”. Om man skal trekke analogien videre: en god middag skal ikke være umulig å fordøye, den skal smake godt, og ikke vare altfor lenge. Denne “middagen”  var lettfordøyelig. Nesten som å drikke et glass juice. Veldig godt, men det varer ikke så lenge.

Bøkene derimot anbefales på det absolutt sterkeste! De finner  man gratis på nett.

Spring Awakening og USA

I går var jeg og to gode venner (og to av deres venner) og så på Spring Awakening. Etter all omtalen i aviser om at denne musikalen framstiller en “seksuell oppvåkning” og er “modig”, må jeg innrømme at jeg er moderat skuffet. Musikalen har et deilig preg av ungdommelighet og løssluppenhet, men klarer ikke å spille dette helt ut. Plottet er svakt udefinert, og temaet er litt “out of date”. Den superstrenge foreldregenerasjonen er forlengst utdødd, og det blir da vanskelig å leve seg inn i situasjonen til skuespillerne. Handlingen blir også litt vel mye elendighet og lite nytelse og kos.

Sangene er heller ikke “de beste”. Den aller første sangen som synges, er faktisk veldig fin, men ellers er sangene vel mye “rocka”. (rock skal visstnok være en ungdommelig sjanger). Men likevel: Musikalen er nok verdt billettprisen. Den er koselig, og fremmer tross alt et syn på sex som er mye bedre enn selv det som er utbredt i dag. Også et stort pluss er at vi får se to gutter kysse <3! (mer spesifikt, den supersøte oppe til høyre på bildet under)

Og til slutt en liten gladnyhet:

Jeg har blitt tatt opp som utvekslingsstudent  til våren 2011. Det betyr at om litt under et år reiser jeg til USA til University of Illinois at Urbana-Champaign, og skal studere mitt siste semester av bachelorgraden der. Det blir koooos!